Småkraften i Norge er verdt 22,5 milliarder kroner, hevder Småkraftforeninga, som mener Energimeldingen uttrykker en svært negativ holdning til små vannkraftverk. Bildet viser Syversætre kraftverk i Flisaelva. Foto: Sigurd Aarvig

Småkraftforeninga mener Energimeldingen underslår verdiskapingen i småkraftnæringen. – Tord Lien snakker ned småkraften. Han er oljebransjens talsmann, sier daglig leder Knut Olav Tveit.

Tekst: Sigurd Aarvig

Energimeldingen er gjennomgående negativ til småkraft, uttaler Småkraftforeninga om den nylig fremlagte Stortingsmelding 25 (2015–2016). Foreningen er skuffet over meldingen og savner ambisjoner om å utnytte Norges fortrinn som produsent av fornybar energi.

På den ene siden problematiserer olje- og energiminister Tord Lien at små vannkraftverk mangler magasiner og derfor er uregulerbare og ikke har svingmasse for frekvens. Småkraftforeninga mener dette er konstruerte problemer, fordi det norske kraftsystemet er vel forspent med magasiner og frekvensregulering. Om ønskelig kan dessuten småkraftverk utstyres med magasiner for å øke fleksibiliteten.

Lunken holdning

På den annen side uttrykker statsråden, ifølge daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga, en svært negativ holdning til verdiene som småkraftvirksomheten skaper. Tveit siterer fra Energimeldingen: 

 «Utbygging av små vannkraftverk bidrar til noe næringsutvikling lokalt, men medfører også et stort antall inngrep og produksjonen er ofte størst i de delene av året med minst kraftbehov.»

– Det kan virke som om noen i departementet ikke kan regne. Det er skapt og vil bli skapt betydelige verdier innen småkraft, sier han.

Høy verdiskaping

Tveit underbygger sin påstand om verdiskaping med noen tall om de 750 småkraftverkene som er bygd siden 2000, og som nå produserer 5 TWh årlig:

  • 15 milliarder kroner er investert i småkraft, hvorav 5 milliarder har gått til lokale entreprenører. Det er skapt ca 5000 lokale årsverk i byggeperioden.
  • Dagens verdi av denne småkraften er 22,5 milliarder kroner, som allerede nå gir en verdistigning på 7,5 milliarder kroner utover byggekostnadene.
  • Grunneiere og utbyggerselskap kan i snitt motta 1,4 milliarder kroner årlig i falleie og utbytte, noe som har en nåverdi på 15 milliarder kroner.
  • Grunneiere som leier ut fall, får kraftverket tilbake ved privat avtalt hjemfall. Det vil si at verdier for ca 20 milliarder i dagens kroner fordeles ut over Distrikts-Norge.

Dyrere nettilknytning

Småkraftforeninga kritiserer også at nettkostnadene vil øke for utbygging av småkraft dersom forslaget i Energimeldingen om utvidet bruk av anleggsbidrag blir realitet.

I dag kan nettselskapene kreve anleggsbidrag for å dekke faktiske kostnader ved tilknytning av forbruk og produksjon på lavere nettnivå. Derimot får de ikke kreve anleggsbidrag i transmisjonsnettet og i det såkalte maskede regionalnettet, det vil si nett med flere «inn- og utganger», unntatt i ekstraordinære tilfeller. Energimeldingen nevner to aktuelle tiltak som kan åpne for mer bruk av anleggsbidrag også på høyere nettnivå, samt en adgang for nettselskapene til å ta seg betalt for utredningskostnader ved planlegging av nettiltak.

– Forslagene går i helt feil retning. De vil gjøre nettilgang dyrere for småkraftverk. Regningen må betales av folk lokalt, men fornybarsatsingen er en nasjonal satsing. Tord Lien ønsker seg strengt tatt ikke mer fornybar energi, han er oljebransjens talsmann, sier daglig leder i Småkraftforeninga til Energiteknikk.

– Forslagene i Energimeldingen går i feil retning, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga. Foto: Sigurd Aarvig