Skatt til besvær i vannkraft

Kilde: Energi Norge

Energi Norge har gjennom en pressemelding den 15. april, frokostmøte den 20. april, stortingshøringen den 10. mai og i en rekke andre sammenhenger, kommet med muntlige synspunkter på energimeldingen. Dette er nå sammenfattet i et skriftlige innspill til komiteen med Energi Norges vurdering av alle forslag i meldingen, samt en rekke konkrete forslag til tekst. Innspillet ligger vedlagt.

Høyt skattetrykk

Meldingen fastslår at lønnsomheten i vannkraftsektoren er vesentlig svekket de siste årene, samtidig som det er et økende behov for reinvesteringer i eldre kraftverk. Ifølge NVE bør det investeres over 50 milliarder kroner i eksisterende anlegg frem mot 2030. Dette er ikke fulgt opp av konkret politikk.

– Vi trenger en omlegging av skattesystemet for vannkraft, der skjermingsfradraget i grunnrenteskatten må økes. Stortinget må be om at denne endringen kommer allerede i høstens budsjett. Vi støtter en bred gjennomgang av kraftnæringens rammebetingelser, men viktige investeringer uteblir dersom dagens svært lave skjermingsfradrag ikke justeres nå, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge.

Energi Norge peker på at skjermingsfradraget (friinntekten) i grunnrenteskatten er svært lavt. For inntektsåret 2015 er fradraget fastsatt til 0,7 prosent og for 2016 ser det ut til å bli enda lavere. Fradraget er vesentlig mindre enn det selskapene må betale i renter på sine lån. Siden selskapene ikke får trekke rentekostnader fra i grunnrenteinntekten, blir skattebelastningen for vannkraft dermed svært høy – for enkelte selskaper over 100 prosent av resultatet.

Markedsbasert utvikling 

Energi Norge støtter meldingens grunnleggende tilnærming til at videre utbygging av fornybar energi må være markedsbasert. Regjeringen går inn for å avvikle elsertifikatordningen etter 2021, slik at videre utbygging av fornybar energi må baseres på etterspørsel, ikke subsidier.

– Det er positivt at regjeringen har lyttet til Energi Norges råd om ikke å innføre nye støtteordninger for moden fornybar energi etter 2020. Nå må vi først ta det store kraftoverskuddet i bruk. Deretter må vi la etterspørselen i kraftmarkedet styre utbyggingen av ny produksjon, fastslår Ulseth.

Energi Norge påpeker også at opprinnelsesgarantier er en ordning som bygger opp under verdien av den norske vannkraften, og gir Norge eksportinntekter på flere hundre millioner kroner årlig fra kunder primært i andre land. Det er viktig at muligheten for norske aktører til å kunne ta del i den europeiske handelen med slike rettigheter opprettholdes.

Ta kraften i bruk

Energimeldingen balanserer hensynet til energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling. Dette helhetssynet på tvers av politikkområder har Energi Norge etterlyst i en årrekke.

– Energimeldingen tegner et fremtidsbilde der vannkraften spiller en avgjørende rolle. Økt bruk av fornybar energi gir bedre klima og næringsvekst. Det skal skje gjennom elektrifisering av blant annet transportsektoren og videreutvikling av norsk industri. Det er positivt at Enova nå får et tydelig klimamål, slik Energi Norge har foreslått, sier Ulseth.

Ulseth synes også det er positivt at meldingen ser energiproduksjon og -bruk på tvers av sektorer i sammenheng, der alle er avhengige av et velfungerende kraftsystem.

– En fullelektrifisering av personbilparken vil for eksempel kreve 7 TWh kraft, som er godt innenfor dagens kraftoverskudd. Samtidig er meldingen for lite konkret på hva som skal til å for å ta kraften i bruk. Omlegging fra fossil energibruk til elektrisitet vil ha konsekvenser for energisystemet. Vi forslår planlegging av utfasingen i forbindelse med budsjettprosessene, utbygging av infrastruktur for utslippsfri energibruk integrert i nasjonal transportplan og utvikling av offentlige innkjøp som gir myndighetene en foregangsrolle, avslutter Ulseth.

Energimeldingen skal etter planen behandles av Stortinget før sommeren.