Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har avgitt innstilling om energimeldingen. Arbeidet til olje- og energiminister Tord Lien høster mye velvilje, blant andre i Energi Norge. (Foto: Tore Halvorsen)

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har avgitt sin innstilling om energimeldingen, med en lang rekke forslag og merknader. Energi Norge er tilfreds med hovedpunktene i innstillingen og avklaringer av energipolitikken som bidrar til at mer fornybar energi kan tas i bruk.

Kilde:Energi Norge

Energi Norge mener at energimeldingen og innstillingen fra komiteen i all hovedsak gir en god og realistisk gjennomgang av energisystemet og energimarkedet mot 2030.

– Vi vil særlig fremheve markedstilnærmingen for varig verdiskaping, en bred enighet om at den regulerbare vannkraften skal være ryggraden i energisystemet også i fremtiden, viktigheten av å ta kraften i bruk og europeiseringen av energisektoren, sier Ulseth.

Elektrifisering av transport

Flertallet i energi- og miljøkomiteen vil blant annet at det skal fastsettes måltall for lav- og nullutslippskjøretøyer i nasjonal transportplan for 2018-2029, i tråd med faglige vurderinger. Det vil innebære utfasing av fossile kjøretøyer rundt 2025-2030.

– Dette er et fornuftig tiltak som utnytter vår rike tilgang på fornybar energi på en måte som bidrar til lavere utslipp av klimagasser og bedre luftkvalitet. Det er positivt at meldingen ser energiproduksjon og -bruk på tvers av sektorer i sammenheng, der alle er avhengige av et velfungerende kraftsystem. En fullelektrifisering av personbilparken vil for eksempel kreve 7 TWh kraft, som er godt innenfor dagens kraftoverskudd, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Hydrogen trekkes ytterligere frem i innstillingen både for kjøretøyer, jernbane og for ferger. Landstrøm for sjøtransport skal integreres bedre i nasjonal transportplan og Enova styrkes ytterligere gjennom innstillingen.

Opprinnelsesgarantier

Ordningen med opprinnelsesgarantier for kraftproduksjon beholdes som i dag. 

– Vi er glade for at komiteen har lyttet til kraftnæringen og viderefører dagens ordning for opprinnelsesgarantier. Det ville vært svært uheldig å utelukke norske aktører fra et europeisk handelsmarked som i dag skaffer Norge store eksportinntekter, sier Ulseth.

Lønnsomhet og skatt
Stortingets merker seg at lønnsomheten i vannkraftsektoren er vesentlig svekket de siste årene, samtidig som det er et økende behov for reinvesteringer i eldre kraftverk. Ifølge NVE bør det investeres over 50 milliarder kroner i eksisterende anlegg frem mot 2030.

Flertallet peker på pågående prosesser, blant annet knyttet til grønn skattekommisjon, mens et mindretall ber om en utredning og endringer i skjermingsfradraget.

– I Stortingets behandling av skattemeldingen og energimeldingen ser vi en rekke partier som nå tar til orde for å vurdere ulike sider av vannkraftens skattebetingelser, ikke minst det såkalte skjermingsfradraget i grunnrenteskatten. Skattespørsmålet for næringen er ikke avklart, men dette er tydelige signaler inn mot høstens arbeid med statsbudsjettet for 2017, fastslår Ulseth.

Markedsbasert utvikling

Ulseth er svært tilfreds med at Stortinget støtter en markedstilnærming til utvikling av fornybar energi, og at elsertifikatordningen ikke videreføres etter 2021.

– Det er positivt at et bredt flertall har lyttet til Energi Norges råd om å droppe nye støtteordninger for «moden» fornybar energi etter 2021. Nå må vi først ta det store kraftoverskuddet i bruk. Deretter må vi la etterspørselen i kraftmarkedet styre utbyggingen av ny produksjon, sier Ulseth.

Mellomlandskabler
Flertallet peker på viktigheten av mellomlandsforbindelser og et variert eierskap. De viser til at utviklingen av kabelprosjekter tar lang tid, og mener at prosjektutvikling og konsesjonsbehandling av ny overføringskapasitet derfor må startes i god tid før ønsket realiseringstidspunkt.

Energieffektivisering
Stortingets flertall stiller seg bak et energiintensitetsmål på 30 prosent, samtidig som det understrekes at industriens rammevilkår ikke skal svekkes. Dette er i tråd med Energi Norges syn. I tillegg foreslås innført et eget mål om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg. Gitt at en svært liten andel av norske utslipp kommer fra byggsektoren, og vi allerede har et betydelig kraftoverskudd, er begrunnelsen for dette målet uklart.

EUs energiunion

Stortinget ber regjeringen fremme en sak innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge. Energi Norge er også opptatt av den europeiske dimensjonen i norsk energipolitikk og ser frem til å delta i prosessen.