Kritiserer hydrogentekst i Energimeldingen
Hydrogen til transportbruk er ingen umoden teknologi. Den er klar til å introduseres på markedet, skriver Småkraftforeninga med flere i et felles innspill til Energimeldingen.
Bak innspillet står Norsk Petroleumsinstitutt (NP), Bilimportørenes Landsforening (BIL), Norsk Hydrogenforum og NEL Hydrogen i tillegg til Småkraftforeninga. De mener omtalen av hydrogen i Energimeldingen er unyansert, spesielt der hydrogenbil og elektrisk bil sammenlignes.
De savner en også enhetlig vurdering av hvilke samfunnsøkonomiske virkninger bruk av hydrogen som energibærer kan få.
Favoriserer elbil
I Energimeldingen står det at en hydrogenbil krever om lag 0,6 kWh elektrisitet per kilometer, mens tilsvarende for elbil er om lag 0,2 kWh. En fullelektrifisering av dagens personbilpark vil ut fra en slik beregning kreve om lag 7 TWh elektrisitet årlig, mens en tilsvarende overgang til hydrogenbiler med hydrogenproduksjon basert på vannelektrolyse ville kreve om lag 20 TWh elektrisitet.
Beregningen er basert på at elbil har en virkningsgrad på 81 prosent, mot hydrogenbilens 30–35 prosent.
Kulde endrer bildet
«Sammenligningen gir inntrykk av at det langt mer fornuftig å satse på elbil da den har langt høyere virkningsgrad, det vil si hvor mye energi som tilføres i forhold til energi som nyttiggjøres», skriver de fem aktørene i sitt innspill til regjeringen.
De kritiserer at eksterne faktorer som påvirker virkningsgraden, ikke er tatt med i beregningen. For eksempel blir elbilens rekkevidde redusert av kulde. I den kalde årstiden brukes en betydelig andel av batteriets kapasitet til å varme opp bilen. En hydrogenbil har derimot varme som biprodukt og kan utnytte denne varmen uten at bilens rekkevidde reduseres, heter det i uttalelsen.
Vil ha ny tekst
De foreslår en ny tekst, der elbilen ikke kommer like godt ut i sammenligningen:
«Gitt en virkningsgrad på 90 prosent i henholdsvis batterilading og batteriuttak, blir virkningsgraden fra elektrisitet til bevegelse for en elbil om lag 81 prosent under optimale forhold (sommerstid). …Ved lave temperaturer reduseres elbilens rekkevidde med 40–50 prosent, og virkningsgraden reduseres til rundt 50 prosent.»
For hydrogenbilen presenterer de følgende beregning:
«Det er vanlig å anta en virkningsgrad på om lag 60 prosent for produksjon av hydrogen, da det også må kjøles ned og komprimeres. Større produksjonsanlegg vil ha høyere virkningsgrad enn mindre anlegg. Antar man en virkningsgrad i kjøretøyet på om lag 65 prosent vil prosessen fra elektrisitet til hydrogen til bevegelse ha en samlet virkningsgrad på mellom 35 og 40 prosent.»
Full tank på tre minutter
Hydrogenbilen har ellers den fordelen at den kan fylles med drivstoff på tre minutter og da kjøre nye 500–600 kilometer. Videre gir hydrogen økt fleksibilitet, da det kan produseres fra «innestengt» kraft i områder med svakt eller manglende kraftnett, og kan lagres og transporteres.
Nettopp dette siste argumentet er årsaken til at Småkraftforeninga har engasjert seg i hydrogen, fordi hydrogenproduksjon kan gi eiere av småkraftverk en mulighet til ytterligere verdiskaping av sin vannkraft.
Lanserer hydrogenstrategi
Regjeringen erkjenner at hydrogen kan spille en rolle som utslippsfri energibærer i fremtidens energisystem, både i transport og stasjonær energiforsyning. Energimeldingen inneholder derfor en hydrogenstrategi, hvor det understrekes at Norge bør skaffe seg mer erfaring på området.
I dag drives mye forskning og utvikling av nye teknologiske løsninger basert på hydrogen. Regjeringen vil at kompetansemiljøene i Norge skal følge den internasjonale satsingen. I tillegg til å redusere klimagassutslipp kan satsing på hydrogen bidra til næringsutvikling gjennom leveranser av produkter og tjenester, heter det i Energimeldingen.
