Det norske folk står sammen når store og tragiske hendelser skjer, her illustrert med blomsterhavet foran Oslo Domkirke i juli for fem år siden. (Foto: Tore Halvorsen)

Risiko- og trusselbildet i Norge er i endring. Hyppigere ekstremvær, økt migrasjon, terror, helseutfordringer, økt sikkerhetspolitisk spenning og teknologiavhengighet setter landets beredskap under press.

Direktør i DSB, Cecilie Daae hadde denne kronikken på trykk i Dagbladet torsdag 21. juli:

Fem år etter 22. juli 2011 har debatten om hvordan Norges sikkerhet og beredskap skal og bør bedres, preget mediene – med fokus på politiets kapasiteter. Men det er også nødvendig å diskutere videre styrking av den generelle motstandskraften i det norske samfunnet, med fokus på kritiske samfunnsfunksjoner.

Samfunnssikkerhet – vår evne til å opprettholde nødvendige kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta liv, helse og befolkningens grunnleggende behov – forutsetter at vi lærer av hendelser og kriser, erkjenner risiko og tilpasser oss et endret trusselbilde. DSB bidrar i dette arbeidet med blant annet å identifisere kritiske samfunnsfunksjoner i samarbeid med andre etater og direktorater, utarbeide nasjonalt risikobilde og vurderinger av sårbarhet i samarbeid med kommuner, fylkesmenn, frivillige organisasjoner og næringsliv, deretter handlingsplaner og tiltak.

Det er svært krevende å skulle ha en effektiv og god beredskap for alle typer av hendelser og situasjoner. Moderne samfunn er sårbare og krevende å beskytte. Derfor satser vi på beredskapsløsninger og krisehåndteringsevne som er relevante i flere typer hendelser. Det betyr ikke at vi skal eller kan ha beredskap for alt mulig, men at vi baserer vår beredskap på gode risikoanalyser og ressurser som er anvendelige for flere typer hendelser.

På NATOs toppmøte i Warszawa tidligere denne måneden ble det påpekt at dagens utfordring er et trusselbilde som i stor grad retter seg mot sivile aktører og sivile strukturer og at nasjonene må modernisere sin sivile beredskap for å effektivt kunne håndtere de nye sikkerhetspolitiske utfordringene.  

Det sivile samfunnets grunnleggende krisehåndteringsevne og Forsvarets kapasitet utgjør til sammen den motstandskraften, det totalforsvar, som er nødvendig for å kunne møte alle og helt ulike trusler mot det norske samfunnet. Med et endret risiko- og trusselbilde er det nødvendig at vi har et modernisert og helhetlig totalforsvar som takler fremtidens utfordringer.

Evnen til å håndtere kriser i fredstid er en forutsetning for å kunne håndtere komplekse og langvarige beredskapssituasjoner, samt sikkerhetspolitiske kriser og krig. Derfor er arbeidet med samfunnssikkerhet på sivil side så viktig. Vi må kontinuerlig forberede oss på å håndtere det utenkelige.