Hva med fremtidens nettariffer?
Når «alle» skal ha elbil, induksjonstopp, direktevarmer for vann og solceller på taket av sine svært energieffektive hus – vil det også skje noe med etterspørsel etter både kraft- og nettjenester.
Leserinnlegg av Jørgen Bjørndalen, rådgiver i EC Group med 25 års erfaring som forsker og rådgiver i energisektoren
Gjennom flere år har vi her på berget diskutert fremtidens nettariffer. Med smarte målere åpnes det nye muligheter. Når «alle» skal ha elbil, induksjonstopp, direktevarmer for vann og solceller på taket av sine svært energieffektive hus vil det også skje noe med etterspørsel etter både kraft og nettjenester: mens energietterspørselen kanskje faller, vil etterspørselen etter effekt temmelig sikkert vokse, og dagens nett kan fort blir for «trangt». Skal nettet utvides i takt med en slik etterspørselsutvikling, stiller mange spørsmål om ikke nettet blir altfor dyrt.
TIDSRIKTIGE TARIFFER
For å hindre at nettkostnader løper fullstendig løpsk tar flere derfor til orde for bruke tariffene til å stimulere til utjevning av forbruket (lavere forbrukstopper) – og slik bremse nettinvesteringene.
Med mer tidsriktige tariffer skal det bli lønnsomt for nettkundene å investere i moderne styringsautomatikk som uten plunder og heft for beboere kan koble trege varmelaster ut og inn i takt med nettets behov, uten merkbare virkninger på komfort. Lading av elbilen tilpasses automatisk nettets behov – du skal bare gi beskjed (til bilen) om når du trenger den neste gang. I et slikt smart system kan vi spare store summer i utsatt eller forhindret nettinvestering. Kanskje kan vi skåne naturen også.
Mon det.
Det er ikke dumt å utsette eller droppe investeringer hvis vi klarer oss fint uten.
Det er ikke dumt å la moderne teknologi styre varmekablene eller den gammeldagse varmtvannsberederen for oss treiginger som ikke bytter til direktevarmer med det samme.
Det er ikke dumt å lade elbilen når summen av energi- og nettkostnader er lavest.
SKAL NETTARIFFENE LØSE ALLE PROBLEMENE?
Men er nettariffer som ikke varierer i takt med variasjonene i kostnadene i nettet særlig smart?
En pris som er høy på faste tider av døgnet (les: time of use tariff) er vel ikke særlig smart hvis kostnadene i nettet ikke varierer på samme måte? Hvordan kan en månedsavgift eller årsavgift hvor nivået bestemmes ut fra hvor mye effekt den enkelte kunde har som sin «personlige rekord» i effektuttak (les: avregning av målt effekt) være smart hvis kapasiteten i nettet uansett er mer enn god nok i flere år fremover? Eller hvis eventuelle kapasitetsproblemer ligger i en helt annen del av nettselskapets konsesjonsområde? Og er det virkelig nettariffene som skal løse alle problemer?
NATURLIG MONOPOL
Vi økonomer pleier å komme trekkende med at nett er naturlig monopol. I stedet for at hver leverandør bygger sitt nett, til sine kunder, er det åpenbart billigere for alle at vi spleiser på et felles nett. Men naturlig monopol betyr noe mer: det som gjør et naturlig monopol naturlig er at kostnaden for å tilknytte en ny kunde er lavere enn den gjennomsnittlige totalkostnad per kunde. Fallende gjennomsnittskostnader sier vi gjerne. I et naturlig monopol er også kostnaden med at en eksisterende kunde øker sitt uttak med en enhet lavere enn den gjennomsnittlige enhetskostnaden i nettet. Da er grensekostnaden lavere enn gjennomsnittlig enhetskostnad.
Utfordringen med å bruke nettariffene for å påvirke utviklingen av nettet er at folk tilpasser seg til prisene – slik tilpasning er jo selve begrunnelsen for å legge om tariffene. Skal man styre ved hjelp av tariffene må man sørge for å ha riktig styringssignal. Men når tariffer fastsettes av nettselskap er det snakk om priser som ikke fastsettes med utgangspunkt i tilbud og etterspørsel.
FOR SMÅ ELLER FOR STORE INVESTERINGER
Det er langt mellom gode erfaringer med slike administrativt fastsatte priser. (Det burde være nok å minne om feed-in tariffer for sol i Tyskland, smørberget i EU, overfylte fryselager med laks.) Hvis ikke prisene speiler de faktiske forskjeller i kostnader, vil folk ta hensyn til disse «feilaktige» prisene og ikke til de reelle kostnadene i nettet. Da risikerer vi ganske raskt at nettinvesteringene blir for små, og ikke for store.
RETTFERDIG FORDELING AV NETTKOSTNADENE
Så hva er vårt alternativ? En svært enkel nettariff med energiledd og fastledd. Energiledd bør utelukkende reflektere marginaltapene i nettet, og bør helst ikke være det samme overalt i et stort nettområde og gjennom hele året – med mindre nettapene faktisk er omtrent like. Fastleddene bør være like for kunder som stiller like store krav til nettet – og da snakker vi konkret om sikringsdifferensierte fastledd. Det gir en rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom nettkundene og stabile tariffer til glede for både kunder og nettselskap. For nettkostnadene har det i praksis vesentlig større betydning hvor mange kW (eller Ampere) jeg vil ha enn når jeg vil ha dem. Og har nettselskapet først akseptert at jeg skal ha 63 A hovedsikring i huset mitt, bør de være forberedt på at jeg vil utnytte muligheten fullt ut. Da bør jeg betale for det, også selv om jeg ikke installerer det siste innen effektkrevende utstyr. Alternativt kan jeg kjøpe alt innen styringsautomatikk og satse på en mindre hovedsikring.
REDUSERE NETTINVESTERINGENE
En liten påminnelse til slutt: premisset for tariffdiskusjonene er ofte at med lavere vekst i effektetterspørselen kan vi utsette og eventuelt redusere de forestående nettinvesteringene. Hvor mange nettselskap kan med hånden på hjertet si at en stor del av deres investeringer skyldes at dagens nett har eller snart får for liten termisk kapasitet? Størstedelen av nettinvesteringene gjøres fordi komponenter er blitt for gamle eller fordi det etableres nye kunder – hytter, hus, næring. Og hvor stor blir egentlig veksten i effektetterspørsel?
