Kan gå mot kraftunderskudd

Dette fremgår av en rapport som Pöyry Management Consulting (Norway) har utarbeidet for Energi Norge og Norsk Industri.

I rapporten forutsettes det at kraftetterspørselen fra etablerte forbrukersegmenter, som industri og tjenesteytende næringer, forventes å øke i årene som kommer. Veksten vil dempes noe av energieffektivisering, men nettoeffekten kan komme til å være 2 TWh i økt kraftforbruk frem mot 2030.

I perioden 2005 til 2030 har Norge, som del av kvotemarkedet i EU, forpliktet seg til å redusere utslippene fra kvotepliktig sektor med 43 prosent. Samtidig har EU foreslått et klimamål for Norge, innenfor ikke-kvotepliktig sektor i samme periode,  på 40 prosent.

På veien mot det grønne skiftet innebærer dette økt forbruk av elektrisk kraft. Industriell virksomhet må driftes med fornybar energi, både i den etablerte og nyskapende delen av sektoren. Pöyry anslår at industri som ikke inngår i dagens «basissegment», blant annet datasentre, vil forbruke 3 TWh elektrisk kraft i 2030.

I Norge er så godt som all kraftproduksjon fornybar. For å nå klimamålene må det oppnås betydelige resultater i sektorer som i dag benytter fossile energikilder. Et forsiktig anslag for etterspørselsvekst fra elektrifisering av transport, sentral varmeproduksjon og petroleumssektoren er 6 TWh frem mot 2030.

I 2015 var etterspørselen etter kraft i Norge 130 TWh. Basert på de anslagene som her er gitt er etterspørselen etter elektrisk kraft i 2030 forventet å øke til 142 TWh, altså en vekst på 12 TWh fra 2016. En normalårsproduksjon av elektrisk kraft i Norge er beregnet til 135 TWh. I tillegg er det gitt grønt lys for, eller igangsatt bygging av 4-5 TWh fornybar energi, alt vesentlig i kombinasjonen vind- og vannkraft.

Realiteten er at dersom lav lønnsomhet innebærer at de fleste nyinvesteringer og prosjekter knyttet til opprustning og utvidelser vil bli lagt på is kan Norge komme til å bli netto importør av kraft mot slutten av 2020-tallet.