Europa satser og Norge nøler

18,2 milliarder britiske pund (ca 190 milliarder kroner) er summen av investeringer i havvindprosjekter i Europa, som det ble fattet beslutning om i 2016, ifølge bransjeorganisasjonen Wind Europe. Dette er en økning på 39 prosent fra 2015. Investeringene gjelder 11 vindkraftprosjekter som totalt vil gi nær 5000 MW ny kapasitet.

Men tross Norges høye kompetanse på offshorevirksomhet er ikke troen på utaskjærs vindkraft like sterk her i landet. Forskere og vindkraftforeningen Norwea setter nå sin lit til at regjeringen følger opp Stortingets vedtak i fjor om å etablere en demopark for havvind.

Statkraft lukker døra

NVE har til nå bare gitt en eneste konsesjon for havvind, Havsul utenfor Møre og Romsdal. Den utbyggingen ligger på is. Noen norske industribedrifter har imidlertid vunnet betydelige kontrakter på leveranser til havvindparker utenfor Norge, spesielt i britisk farvann.

Statkraft vedtok i desember 2015 å trekke seg ut av havvind. – Vi har hatt et tiårig engasjement for havvind, men har nå besluttet ikke å investere i flere prosjekter. Vi forlater havvind og har som ambisjon å selge aksjene våre i vindparkene Sheringham Shoal, Dudgeon og Dogger Bank, sier Statkrafts kommunikasjonssjef for vindkraft og -teknologier, Torbjørn Steen, til Energiteknikk.

Energi21 revurderer

Vindkraft til havs har vært ett av seks hovedsatsingsområder i den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi, Energi21. Men det kan nå ta slutt. Energi21 skal revidere strategien og skriver på sin hjemmeside:

«For havbasert vind vurderes potensialet for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv lavere enn i foreliggende strategi. Det er basert på at nyere estimater tillegger havbasert vind en betydelig mindre del av globale investeringer enn andre produksjonsteknologier.»

Vrient å svare

Så hvorfor satser ikke Norge mer på dette området, når europeiske investorer har så stor tro på havvind? Vi retter spørsmålet til lederen av Nowitech (Research Centre for Offshore Wind Technology), John Olav Giæver Tande.

– Det er et godt spørsmål, jeg har vanskelig for å svare på det. Når det gjelder Statkraft, er vel årsaken til at de trekker seg ut av havvind, at de mistet fem milliarder kroner i ekstra bevilgning ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. For Energi21 er ikke konklusjonen gitt ennå.

Ulike politiske signaler

Tande peker på at markedet for havvind først og fremst er utenfor Norge og kommer til å være det i lang tid fremover. Norges muligheter ligger i å bidra med teknologi og kunnskap ved utbygging.

– Når det ikke finnes et hjemmemarked, er det vanskelig for norske bedrifter å hevde seg i konkurransen. De har også måttet forholde seg til skiftende signaler fra politisk hold. Men nå ligger et statlig vedtak der om å utrede en demopark knyttet til havvind.

Når en slik demopark kan realiseres, er avhengig av politiske prosesser. Videre må en stor industriaktør komme på banen og si at «dette vil vi gjøre», sier Tande til Energiteknikk.

Nowitech ble opprettet som et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) i 2009 og er nå inne i sitt siste år. Flere av prosjektene vil bli videreført i SINTEF Energi. John Olav Giæver Tande forteller at det er stor interesse i Europa for forskning på havvind.

Eksportpotensial

– Hvis noen mener at «nå slukkes lyset for havvind», tror jeg det er feil. Vi må skille mellom utbygging av havvind i Norge og norsk eksport til havvind.

Norge eksporterte for fem milliarder kroner til havvind i 2016. Dette er større enn noen annen fornybar energiteknologieksport, inkludert vannkraft, og det er stort potensial for å øke videre, sier John Olav Giæver Tande.

Han legger til at norske selskaper har betydelige markedsandeler innen leveranse og legging av kraftkabel, og innen frakt og installasjon av understell og turbiner. – Vi har også gode muligheter innen andre felt, for eksempel design og leveranse av jackets for store vindturbiner, sier han.

Demoanlegg må til

– Norsk satsing på havvind har stort sett vært på forskning og utvikling. På det området har det ikke vært lite aktivitet, Norge har brukt i underkant av én milliard kroner på havvindforskning, sier Daniel Willoch, policyansvarlig for forbruk og marked i vindkraftforeningen Norwea.

Nå er han mest opptatt av å få etablert et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind.

– De store aktørene innen havvind som for eksempel Dong og Vattenfall bruker teknologi som de er vant med, og disse teknologiene er modnet i vindkraftprosjekter utviklet ved hjelp av subsidier. De tør ikke ta i bruk teknologi de ikke kjenner.

Vi har ventet på at regjeringen skal vedta å bygge et demonstrasjonsanlegg. Budsjettavtalen forplikter regjeringen til senest i 2018 å presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vind. Stortingsflertallet har også forpliktet regjeringen til å få på plass en støtteordning for demonstrasjonsanlegg innen utgangen av 2017. Nå er det viktig at regjeringen følger opp, sier Daniel Willoch til Energiteknikk.

Statoil satser stort

Betydelig drahjelp for norsk satsing på havvind ser ut til å komme fra petroleumskjempen Statoil, som har store ambisjoner i dette markedet. I 2030 kan selskapet komme til å investere inntil 12 milliarder kroner i havvind, som vil være en femdel av Statoils samlede investeringer.

De neste tre årene regner Statoil med å investere mellom 4 og 6 milliarder kroner i havvind per år, fra et nivå på rundt 4 milliarder i 2016, opplyser Irene Rummelhoff i Statoils New Energy Solutions til E24. I perioden 2020 til 2025 ser hun et potensial for å øke til mellom 6 og 12 milliarder kroner årlig til store havvindprosjekter.

Bruker offshoreerfaring

Statoil er i ferd med å overta eierandelene i den britiske havvindparken Sheringham Shoal og havvindprosjektene Dudgeon og Dogger Bank, som Statkraft vil kvitte seg med. På sin hjemmeside skriver de om sin satsing:

«For Statoil var det naturlig å gå inn i vindkraft til havs. I dag bruker vi vår årelange offshoreerfaring og prosjektgjennomføringsevne til å utvikle trygge og effektive havvindparker i stor skala. Gjennom det unike Hywind-konseptet for flytende vindkraftproduksjon, bruker vi kjent teknologi på et helt nytt felt, og åpner opp for muligheten til å generere vindkraft i dypvannsområder over hele verden.»