Energibransjen er ikke en uutømmelig melkeku. Forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for vekst og utvikling. (Illustrasjon: Sigurd Aarvig)

Tre ganger i løpet av et og et halvt år ble statens utbyttepolitikk overfor Statkraft endret. Det er ikke lett å drive virksomhet i et land hvor rammebetingelsene er så uforutsigbare som i Norge.

Uforutsigbare rammebetingelser går igjen på alle politiske nivåer i samfunnet. Det virker som om politikerne skalter og valter med utbyttekrav til offentlig eide virksomheter, skatter og avgifter uten tanke for konsekvensene.

I energibransjen er det ekstra ille. Ledelsen i offentlige eide selskaper er fortvilet over uforutsigbarheten. Nesten uavbrutt sjonglerer statlige etater med plusser og minuser i skatter og avgifter, samtidig som eiere på lavere nivåer i det offentlige hierarkiet tømmer energiselskapenes kasser for utbytte og vel så det.

Samtidig er det ikke måte på hva de samme miljøene forventer av strømmessig forsyningssikkerhet og ambisiøse fornybare satsinger. Det er lett å forstå frustrasjonen blant de ansatte og ledelsen av energiselskapene. Det er ikke greit å forholde seg til politikere som bare skal ha, uten å legge forholdene til rette for det.

Nå har milliardene fått ben å gå på i energibransjen. Strømnettet krever vedlikehold og utvidelser i en tid der elektrisitet kommer til stadig mer omfattende anvendelse. Samtidig må det fortløpende investeres mer i fornybar energi for å holde tritt med utviklingen i forbruket og svare på de klimamessige kravene.

Ingen kan trylle, selv ikke de mest glupe hodene i energibransjen. Tiden er overmoden for at offentlige eiere, som i den private økonomien, forstår at det er nødvendig å sette tæring etter næring. Om så ikke skjer blir ikke visjonen om det grønne skiftet annet enn sedvanlig politisk tåkeprat.