Ved kjøp av opprinnelsesgarantier "reserverer" kunden fornybar kraftproduksjon tilsvarende sitt eget strømforbruk, her illustrert med Skjerka kraftverk. (Foto: Agder Energi)

Det ble kjøpt opprinnelsesgarantier for 21 TWh (16 prosent) av kraftforbruket i 2016, mot 19 TWh (15 prosent) året før. Det viser NVEs varedeklarasjon.

Kilde: Energi Norge

– Norsk kraftproduksjon er fornybar, men strømmen er ikke sporbar og flyter over landegrensene. Det du får i stikkontakten er en blanding av norsk og importert kraft. Strømkunder som vil dokumentere at de betaler for fornybar kraftproduksjon, må kjøpe opprinnelsesgarantier, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Varedeklarasjonen tar utgangspunkt i en oversikt over kraftkjøp med og uten opprinnelsesgarantier. Den viser hvordan strømmen i gjennomsnitt er produsert for kunder som har valgt å ikke kjøpe opprinnelsesgarantier. Beregningen skjer ved å ta summen av norsk, fornybar produksjon og trekke fra netto solgte opprinnelsesgarantier. Denne andelen erstattes med såkalt «gjennomsnittlig europeisk produksjonsmiks» – som vil være en blanding av fornybart, fossilt og kjernekraft. Varedeklarasjonen sier ikke noe om hva som rent fysisk leveres i kontakten din.

NVEs varedeklarasjon for 2016 viser at strømkunder som ikke har valgt å kjøpe opprinnelsesgarantier, betaler for kraftproduksjon bestående av 14 prosent fornybart, 21 prosent kjernekraft og 64 prosent fossil varmekraft.

Styrker fornybar energi

– Opprinnelsesgarantier gir kundene mulighet til å bruke forbrukermakten sin til å øke etterspørselen etter fornybar energi. Ordningen bidrar dermed til å gjøre fornybar kraftproduksjon mer konkurransedyktig sammenliknet med andre energikilder, sier Ulseth.

Opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning innført av EU. Norge sluttet seg til ordningen i 2006 som den del av det felles energimarkedet under EØS-avtalen. EU reviderer nå reglene for ordningen for tiden etter 2020.

– Europeiske strømkunder ønsker ordningen og det er ingen tegn til at EU vil avvikle den. Den benyttes også av en rekke norske næringskunder. Dersom Norge skulle trekke seg ut av ordningen, slik enkelte har tatt til orde for, ville det bare bety at norsk fornybarnæring overlot inntektene til andre land. Da er det bedre å jobbe for å forbedre ordningen slik at den blir klarere for kundene, påpeker Ulseth.