Med bassenger, kulper, dusjer og badstuer går det mye tappevann på The Well. Da er det ekstra gunstig å gjenvinne varme fra gråvann. (Foto: Jannicke Skarbøe/The Well)

Gråvann kan bli gull verdt

Skal du sende gråvann rett i kloakken eller gjenvinne varmen først? For bygg med 7000 til 8000 liter gråvann eller mer i døgnet bør du vurdere varmegjenvinning.
Torsdag, 15 juni, 2017 - 10:41

Kilde: Lavenergiprogrammet

Avløpsvann fra bygninger med høyt forbruk av varmt tappevann har som regel temperatur i området 25 til 40 °C. Denne energien kan gjenvinnes enten med passive eller aktive varmegjenvinnere, eller med kombinasjoner av dem.

Felles for alle typer gråvannsgjenvinnere er at de
• forutsetter separate avløpsnett for gråvann og svartvann (fra toaletter)
• krever regelmessig rengjøring og vedlikehold for å opprettholde ytelsen

 

Passive gråvannsgjenvinnere

En enkel form for passiv gjenvinning av gråvannsvarme er en spiral med kaldtvann gjennom en isolert tank med gråvann. Da overføres varmen fra gråvannet direkte til det kalde vannet via varmeveksleren (spiralen), uten å bruke pumper, styringssystem eller andre bevegelige deler. Dette skjer umiddelbart, så det må være behov for varmtvann samtidig.

For større bygninger er det mest aktuelt å kombinere gråvannstank med en akkumulatortank. Da kan varmen fra gråvannet gjenvinnes uten at varmtvann må tappes samtidig. Slike løsninger trenger sirkulasjonspumper og eventuelt et styresystem.

Så langt er passive gråvannsgjenvinnere lite utbredt i Norge.

 Aktiv gjenvinning er det som teller

En mer vanlig løsning for større bygningerer aktiv gjenvinning med varmepumper som henter ut varme fra gråvannet. Dette forutsetter en buffertank som kan ta imot gråvann, og en akkumulatortank for oppvarmet tappevann. På den måten får varmepumpen lengre driftstid, og variasjoner i tilgang på gråvann jevnes ut. Samtidig har anlegget kapasitet til å levere store mengder varmtvann i løpet av kort tid. Fordi varmepumpene jobber med stabile og relativt høye temperaturer, blir effektfaktoren høy og driftsøkonomien gunstig. Varmepumpene kan hente ut mer av energien i gråvannet enn passive gjenvinnere. 

Gjenvinner med høy gevinst

Svømmehaller er den bygningskategorien hvor vi finner flest større gråvannsgjenvinnere i Norge. En mye brukt gjenvinnerløsning fra Menerga kombinerer passive og aktive gjenvinnere, enkelt forklart i tre trinn:

  1. Gråvann (ca 30 °C) avgir først varme til kaldt tappevann ( ca 10 °C inn) i en passiv gjenvinner.
  2. Gråvannet som nå er litt avkjølt, sendes videre til (fordamperen i) varmepumpa, som henter ut mer av varmen. Deretter sendes gråvann til avløp (nå er temperaturen ca 8 °C).
  3. Varmepumpa avgir varmen fra gråvannet til tappevannet som allerede er forvarmet. Temperaturen på vannet ut fra varmepumpa er ca 35 °C.

Ifølge Menerga er effektfaktoren for denne prosessen ca 10. Spa-anlegget The Well på Kolbotn har oppnådd dette i praksis.
– Vi har målt ytelsen, og har omtrent 10-gangeren, opplyser VVS-rådgiver Olav Rådstoga i Asplan Viak. Og – ikke minst – håndterer enheten også nødvendig rengjøring av selve gjenvinnerløsningen. I tillegg må oppsamlingstanken for gråvann rengjøres regelmessig. Godt renhold er en forutsetning for å opprettholde god ytelse.
– Menerga er en ferdig enhet vi vet at fungerer, fastslår Rådstoga.

Tappevannforbruket avgjør lønnsomheten

Men lar investeringer i aktive varmegjenvinnere for gråvann seg forsvare? Det avhenger av tappevannsforbruket, og for svømmehaller og spa-anlegg er det knyttet til besøkstall.
– Når du har vann nok, er besparelsen veldig hyggelig. 8000 liter i døgnet er et minimum, mener daglig leder Svein Tore Fjellbø i Menerga. Det tilsvarer et årlig volum på ca 2900 kubikkmeter, hvilket er noenlunde i tråd med et grovt anslag fra forsker Wolfgang Kampel ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU: Minimum 2500 m3 årlig.
– Men man må alltid regne gjennom dette for å sikre seg at det også gjelder for eget anlegg, presiserer Kampel, som har tatt doktorgrad på energieffektive svømmeanlegg. Både Rådstoga og Fjellbø mener gjenvinnerløsninger er interessant for de fleste svømmehaller med basseng på 25 m eller større, særlig hvis de har terapi- eller opplæringsbasseng i tillegg.

Vanskelig å anslå tappevannsbehovet

Det å gjenvinne varme fra gråvann kan være fornuftig også for andre typer bygninger med høyt forbruk av varmtvann. Utfordringen er å anslå forbruket. Fjellbø trekker fram idrettsanlegg som eksempel på det.
– De kan ha en haug med dusjer, men de blir jo ikke brukt. Man må holde tunga rett i munnen og ikke se seg blind på antall dusjer, mener han. En mulighet er å legge til rette for gjenvinnere ved å skille gråvann og svartvann. Hvis tappevannsforbruket er stort nok, kan gjenvinnere monteres i etterkant.
– To avløp koster ikke all verden, men det er håpløst å få til i etterkant, poengterer Fjellbø.

Forsker på tappevannsbehov

Sykehus, sykehjem og hoteller er andre bygningstyper med betydelig forbruk av varmt tappevann. Men hvor stort er usikkert. Forskningsprosjektet VarmtVann2030 skal måle faktisk forbruk i boligbygg, sykehjem og hoteller. Sintef Byggforsk leder prosjektet, som finansieres av programmet ENERGIX hos Norges Forskningsråd.

Ifølge Fjellbø har Menerga regnet på gråvannsgjenvinnere til hoteller, men har så langt ikke levert noen til hoteller i Norge.

Krevende vedlikehold

Den vanligste innvendingen mot gråvannsgjenvinnere er at de krever regelmessig rengjøring og vedlikehold. Når gråvannet kjøles ned, kan såpe, hudrester, fett og andre forurensninger sette seg på overflater som varmevekslere. Dette bør gjøres automatisk. Menergas anlegg har skumgummiballer som skrubber rørene innvendig to ganger i timen. I tillegg er det som regel eget filter inn til gråvannstanken.

På forsiden nå

Vannkraft:
Et nyrenovert vannkraftverk på svensk side av grensen betaler 50 millioner kroner mindre i skatt årlig enn om det hadde ligget i Norge. Det viser beregninger fra NTE, gjengitt i Dagens Næringsliv i går.
Tirsdag, 21 november, 2017 - 07:40
- PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har avdekket flere alvorlige avvik når det gjelder sikkerheten i Nødnett. Det tar vi på største alvor, og har for lengst startet arbeidet med å tette sikkerhetshullene, sier direktør i DSB, Cecilie Daae.
Onsdag, 22 november, 2017 - 09:06
Damkrona er Den Norske Damkomiteens hederspris, og i år var det dam Elgjsø som vant den gjeve prisen. - Det er en anerkjennelse å vinne en slik pris, sier Swecos Trond Lyngstad.
Tirsdag, 21 november, 2017 - 07:54
NTNU-prosjekt skal gjøre batterier mer miljøvennlige. De nye elektrodene vil inneholde skall fra kiselalger, og alginat fra stortare.
Mandag, 20 november, 2017 - 09:18
Nå kobles solstrømmen på Tveita senter, Møllergata 39 og Manglerud senter i Oslo. Holder været kobles også Lambertseter senter og OUS Mortensrud opp.
Onsdag, 22 november, 2017 - 09:14
Tre av aggregatene på Evenstad kraftstasjon har vært stanset siden mai måned på grunn rehabilitering av kraftstasjonen. Nå er aggregat 3 satt i drift.
Mandag, 20 november, 2017 - 09:34
En kollisjon mellom fly og drone kan resultere i alvorlige ulykker og tap av menneskeliv. I slike tilfeller risikerer droneføreren å stå til ansvar for millionerstatninger og fengselsstraff. Uforsvarlig droneflygning kan føre til livsfarlige situasjoner, særlig ved lufthavner.
Mandag, 20 november, 2017 - 09:12
Strukturendring i nettbransjen:
For NVE virker det å ha gått prestisje i å sammenslå norske nettselskap. Så mye prestisje at direktoratet tyr til kunstige argumenter for å fremme konsolidering.
Onsdag, 22 november, 2017 - 09:20
Fredagskommentar:
Jeg har vært tett på en av de største omstillingene i norsk industri. Tro meg; det var ingen øvelse for amatører. Det er SSB-saken er kraftig påminnelse om.
Fredag, 17 november, 2017 - 09:25
Takket være norsk støtte over mange år kan Mosambik bli en regional strømgigant i Afrika.
Tirsdag, 21 november, 2017 - 07:44
Kjell Myrann er av DSB engasjert til å lede arbeidet med å utrede en fremtidsrettet omlegging av virksomheten til DLE (Det Lokale Eltilsyn). Oppgaven har et tidsperspektiv på to til tre år.
Torsdag, 16 november, 2017 - 09:01
Kommentar:
I Afrika sør for Sahara mangler 600 millioner mennesker tilgang til energi. 116 nye kullkraftverk er under planlegging i Afrika og Midtøsten for å imøtekomme det økende energibehovet. Om vi skal lykkes med å stanse klimaendringene, haster det med store investeringer i ren energi.
Tirsdag, 21 november, 2017 - 08:03
OED har stadfestet NVEs konsesjon til Buheii Vindkraft AS om bygging og drift av Buheii vindkraftverk i Kvinesdal kommune.
Mandag, 20 november, 2017 - 09:24
Alle kunder forventer nå at leverandørene tilbyr mer kontroll og styring av eget energiforbruk, skriver Capgemini i sin Wemo-rapport 2017.
Torsdag, 16 november, 2017 - 09:29
Sammen skal LinjePartner AS og GrunnPartner AS levere nettkobling til Hitra 2 Vindpark. Oppdraget er vunnet i konkurranse med lokale og nasjonale leverandører.
Onsdag, 22 november, 2017 - 09:25
I konkurranse med over 130 europeiske søknader har det NTNU-baserte prosjektet HydroFlex nå fått tildelt nesten 60 millioner kroner i forskningsmidler fra EU-kommisjonens Horizon 2020.
Onsdag, 15 november, 2017 - 09:02
Denne uken ble luka mellom Skjerkevatn og Nåvatn åpnet for siste gang. Nå fyller Agder Energi et nytt magasin i Åseral i Vest-Agder.
Fredag, 17 november, 2017 - 08:58
Teknologi for sol- og vindkraft blir stadig billigere, mens utbyggingskostnaden for kullkraft står på stedet hvil og kjernekraftverk er blitt vesentlig dyrere.
Fredag, 17 november, 2017 - 09:05