Med bassenger, kulper, dusjer og badstuer går det mye tappevann på The Well. Da er det ekstra gunstig å gjenvinne varme fra gråvann. (Foto: Jannicke Skarbøe/The Well)

Gråvann kan bli gull verdt

Skal du sende gråvann rett i kloakken eller gjenvinne varmen først? For bygg med 7000 til 8000 liter gråvann eller mer i døgnet bør du vurdere varmegjenvinning.
Torsdag, 15 juni, 2017 - 10:41

Kilde: Lavenergiprogrammet

Avløpsvann fra bygninger med høyt forbruk av varmt tappevann har som regel temperatur i området 25 til 40 °C. Denne energien kan gjenvinnes enten med passive eller aktive varmegjenvinnere, eller med kombinasjoner av dem.

Felles for alle typer gråvannsgjenvinnere er at de
• forutsetter separate avløpsnett for gråvann og svartvann (fra toaletter)
• krever regelmessig rengjøring og vedlikehold for å opprettholde ytelsen

 

Passive gråvannsgjenvinnere

En enkel form for passiv gjenvinning av gråvannsvarme er en spiral med kaldtvann gjennom en isolert tank med gråvann. Da overføres varmen fra gråvannet direkte til det kalde vannet via varmeveksleren (spiralen), uten å bruke pumper, styringssystem eller andre bevegelige deler. Dette skjer umiddelbart, så det må være behov for varmtvann samtidig.

For større bygninger er det mest aktuelt å kombinere gråvannstank med en akkumulatortank. Da kan varmen fra gråvannet gjenvinnes uten at varmtvann må tappes samtidig. Slike løsninger trenger sirkulasjonspumper og eventuelt et styresystem.

Så langt er passive gråvannsgjenvinnere lite utbredt i Norge.

 Aktiv gjenvinning er det som teller

En mer vanlig løsning for større bygningerer aktiv gjenvinning med varmepumper som henter ut varme fra gråvannet. Dette forutsetter en buffertank som kan ta imot gråvann, og en akkumulatortank for oppvarmet tappevann. På den måten får varmepumpen lengre driftstid, og variasjoner i tilgang på gråvann jevnes ut. Samtidig har anlegget kapasitet til å levere store mengder varmtvann i løpet av kort tid. Fordi varmepumpene jobber med stabile og relativt høye temperaturer, blir effektfaktoren høy og driftsøkonomien gunstig. Varmepumpene kan hente ut mer av energien i gråvannet enn passive gjenvinnere. 

Gjenvinner med høy gevinst

Svømmehaller er den bygningskategorien hvor vi finner flest større gråvannsgjenvinnere i Norge. En mye brukt gjenvinnerløsning fra Menerga kombinerer passive og aktive gjenvinnere, enkelt forklart i tre trinn:

  1. Gråvann (ca 30 °C) avgir først varme til kaldt tappevann ( ca 10 °C inn) i en passiv gjenvinner.
  2. Gråvannet som nå er litt avkjølt, sendes videre til (fordamperen i) varmepumpa, som henter ut mer av varmen. Deretter sendes gråvann til avløp (nå er temperaturen ca 8 °C).
  3. Varmepumpa avgir varmen fra gråvannet til tappevannet som allerede er forvarmet. Temperaturen på vannet ut fra varmepumpa er ca 35 °C.

Ifølge Menerga er effektfaktoren for denne prosessen ca 10. Spa-anlegget The Well på Kolbotn har oppnådd dette i praksis.
– Vi har målt ytelsen, og har omtrent 10-gangeren, opplyser VVS-rådgiver Olav Rådstoga i Asplan Viak. Og – ikke minst – håndterer enheten også nødvendig rengjøring av selve gjenvinnerløsningen. I tillegg må oppsamlingstanken for gråvann rengjøres regelmessig. Godt renhold er en forutsetning for å opprettholde god ytelse.
– Menerga er en ferdig enhet vi vet at fungerer, fastslår Rådstoga.

Tappevannforbruket avgjør lønnsomheten

Men lar investeringer i aktive varmegjenvinnere for gråvann seg forsvare? Det avhenger av tappevannsforbruket, og for svømmehaller og spa-anlegg er det knyttet til besøkstall.
– Når du har vann nok, er besparelsen veldig hyggelig. 8000 liter i døgnet er et minimum, mener daglig leder Svein Tore Fjellbø i Menerga. Det tilsvarer et årlig volum på ca 2900 kubikkmeter, hvilket er noenlunde i tråd med et grovt anslag fra forsker Wolfgang Kampel ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU: Minimum 2500 m3 årlig.
– Men man må alltid regne gjennom dette for å sikre seg at det også gjelder for eget anlegg, presiserer Kampel, som har tatt doktorgrad på energieffektive svømmeanlegg. Både Rådstoga og Fjellbø mener gjenvinnerløsninger er interessant for de fleste svømmehaller med basseng på 25 m eller større, særlig hvis de har terapi- eller opplæringsbasseng i tillegg.

Vanskelig å anslå tappevannsbehovet

Det å gjenvinne varme fra gråvann kan være fornuftig også for andre typer bygninger med høyt forbruk av varmtvann. Utfordringen er å anslå forbruket. Fjellbø trekker fram idrettsanlegg som eksempel på det.
– De kan ha en haug med dusjer, men de blir jo ikke brukt. Man må holde tunga rett i munnen og ikke se seg blind på antall dusjer, mener han. En mulighet er å legge til rette for gjenvinnere ved å skille gråvann og svartvann. Hvis tappevannsforbruket er stort nok, kan gjenvinnere monteres i etterkant.
– To avløp koster ikke all verden, men det er håpløst å få til i etterkant, poengterer Fjellbø.

Forsker på tappevannsbehov

Sykehus, sykehjem og hoteller er andre bygningstyper med betydelig forbruk av varmt tappevann. Men hvor stort er usikkert. Forskningsprosjektet VarmtVann2030 skal måle faktisk forbruk i boligbygg, sykehjem og hoteller. Sintef Byggforsk leder prosjektet, som finansieres av programmet ENERGIX hos Norges Forskningsråd.

Ifølge Fjellbø har Menerga regnet på gråvannsgjenvinnere til hoteller, men har så langt ikke levert noen til hoteller i Norge.

Krevende vedlikehold

Den vanligste innvendingen mot gråvannsgjenvinnere er at de krever regelmessig rengjøring og vedlikehold. Når gråvannet kjøles ned, kan såpe, hudrester, fett og andre forurensninger sette seg på overflater som varmevekslere. Dette bør gjøres automatisk. Menergas anlegg har skumgummiballer som skrubber rørene innvendig to ganger i timen. I tillegg er det som regel eget filter inn til gråvannstanken.

På forsiden nå

Energibransjen vil innføre «rushtids-avgift» på strøm. Det kan bli vrient for kundene å følge med på prisene. Men hjelp er underveis. Nå vil et nytt forskningsprosjekt sørge for at strømkunder automatisk kan unngå høyere strømregninger.
Mandag, 24 juli, 2017 - 11:44
Finansdepartementet sendte 25. april 2017 ut forslag til nye regler om eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nett og kraftanlegg med høringsfrist er 25. juli 2017.
Mandag, 24 juli, 2017 - 11:51
Statkraft oppnådde i andre kvartal 2017 et underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 3047 millioner kroner, en økning på 609 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2016. Kvartalets resultat etter skatt endte på 1884 millioner kroner.
Torsdag, 20 juli, 2017 - 10:55
BKK ser på muligheten for å etablere et felles produksjonsselskap på Vestlandet sammen med Hydro og SFE. Selskapet kan bli en av de største vannkraftprodusentene i Norge.
Tirsdag, 18 juli, 2017 - 08:36
Etter å ha støttet 230 hurtigladere for elbil langs hovedfartsårene i Norge, vil Enova fra høsten av tilby pengestøtte for utbygging i kommuner som har færre enn to hurtigladere fra før.
Fredag, 21 juli, 2017 - 10:52
Nedgangen i produsentprisindeksen fra mai til juni 2017 kommer av prisfall på energivarer på 5,6 prosent. Lavere priser på olje, petroleumsprodukter og elektrisitet var årsaken til fallet.
Onsdag, 19 juli, 2017 - 10:29
Konsernet Gudbrandsdal Energi har underskrevet avtale med Rune C. Vamråk (55) som ny konsernsjef.
Mandag, 17 juli, 2017 - 10:50
Det ble gjort 23% færre leverandørskifter for husholdninger i første kvartal 2017 enn for tilsvarende periode i 2016.
Onsdag, 19 juli, 2017 - 10:24
Fredagskommentar:
Industri og Energi gir inntrykk av at strømprisen vil dobles på grunn av nye utenlandskabler fra Norge. Prognoser fra NVE viser derimot at strømprisen kun vil stige med 2 øre/kWh som følge av de nye utenlandskablene som er under bygging.
Fredag, 14 juli, 2017 - 13:20
Det norske kraftsystemet gikk inn i 2. kvartal med 9 TWh mindre vann og snø enn normalt. Mer nedbør enn normalt har bedret den hydrologiske balansen i Norge, som nå er 3 TWh over normalen. Til tross for dette var strømprisen i Sør-Norge nærmere 20 prosent høyere i 2. kvartal i år, enn tilsvarende periode i fjor.
Torsdag, 13 juli, 2017 - 11:57
Har du tisset på et strømgjerde uten å få vondt? Da har du gjort det feil.
Onsdag, 19 juli, 2017 - 10:39
Vindparken Midtfjellet utvides med 11 Nordex-turbiner av typen N117 med en nominell effekt på 3,6 MW Den installerte kapasiteten til parken økes dermed med 40 MW til hele 150 MW.
Torsdag, 20 juli, 2017 - 11:11
Elbil-salget slo alle rekorder i juni. I løpet av et år har elbilene doblet markedsandelen fra 14 til 28 prosent. Likevel, elbilene vil ikke ha stor betydning for det samlede strømforbruket.
Mandag, 17 juli, 2017 - 10:56
I over ett år har Lyse Elnett brukt droner for å finne feil på strømlinjer eller enkeltkomponenter i strømmaster. I løpet av året er det funnet flere arbeidsoppgaver der bruk av drone vil være fornuftig.
Fredag, 21 juli, 2017 - 10:43
ABB AbilityTM MACHTM-kontrollsystemet øker overføringskapasiteten i oppgraderingen av den svensk-danske Konti-Skan-forbindelsen.
Fredag, 14 juli, 2017 - 13:11
Otera står for alt det elektriske arbeidet når Norges største vindpark bygges i Egersund.
Tirsdag, 18 juli, 2017 - 08:42
Metodebladet er utgitt i samarbeid med REN, i forbindelse med Metodedagene i Drammen Travpark 14. og 15. juni.
Onsdag, 14 juni, 2017 - 16:15
Lyse Elnett prosjekterer og bygger strømnett til mellom 2500 og 3500 nye boliger og næringsbygg hvert år. I tillegg blir det gjort arbeid for å øke kapasiteten til kunder ved behov. Lyse er opptatt av å levere gode tjenester. Vi sender derfor ut spørreundersøkelse for å få vite hvordan kunder opplever våre leveranser.
Torsdag, 20 juli, 2017 - 11:22