Med bassenger, kulper, dusjer og badstuer går det mye tappevann på The Well. Da er det ekstra gunstig å gjenvinne varme fra gråvann. (Foto: Jannicke Skarbøe/The Well)

Gråvann kan bli gull verdt

Skal du sende gråvann rett i kloakken eller gjenvinne varmen først? For bygg med 7000 til 8000 liter gråvann eller mer i døgnet bør du vurdere varmegjenvinning.
Torsdag, 15 juni, 2017 - 10:41

Kilde: Lavenergiprogrammet

Avløpsvann fra bygninger med høyt forbruk av varmt tappevann har som regel temperatur i området 25 til 40 °C. Denne energien kan gjenvinnes enten med passive eller aktive varmegjenvinnere, eller med kombinasjoner av dem.

Felles for alle typer gråvannsgjenvinnere er at de
• forutsetter separate avløpsnett for gråvann og svartvann (fra toaletter)
• krever regelmessig rengjøring og vedlikehold for å opprettholde ytelsen

 

Passive gråvannsgjenvinnere

En enkel form for passiv gjenvinning av gråvannsvarme er en spiral med kaldtvann gjennom en isolert tank med gråvann. Da overføres varmen fra gråvannet direkte til det kalde vannet via varmeveksleren (spiralen), uten å bruke pumper, styringssystem eller andre bevegelige deler. Dette skjer umiddelbart, så det må være behov for varmtvann samtidig.

For større bygninger er det mest aktuelt å kombinere gråvannstank med en akkumulatortank. Da kan varmen fra gråvannet gjenvinnes uten at varmtvann må tappes samtidig. Slike løsninger trenger sirkulasjonspumper og eventuelt et styresystem.

Så langt er passive gråvannsgjenvinnere lite utbredt i Norge.

 Aktiv gjenvinning er det som teller

En mer vanlig løsning for større bygningerer aktiv gjenvinning med varmepumper som henter ut varme fra gråvannet. Dette forutsetter en buffertank som kan ta imot gråvann, og en akkumulatortank for oppvarmet tappevann. På den måten får varmepumpen lengre driftstid, og variasjoner i tilgang på gråvann jevnes ut. Samtidig har anlegget kapasitet til å levere store mengder varmtvann i løpet av kort tid. Fordi varmepumpene jobber med stabile og relativt høye temperaturer, blir effektfaktoren høy og driftsøkonomien gunstig. Varmepumpene kan hente ut mer av energien i gråvannet enn passive gjenvinnere. 

Gjenvinner med høy gevinst

Svømmehaller er den bygningskategorien hvor vi finner flest større gråvannsgjenvinnere i Norge. En mye brukt gjenvinnerløsning fra Menerga kombinerer passive og aktive gjenvinnere, enkelt forklart i tre trinn:

  1. Gråvann (ca 30 °C) avgir først varme til kaldt tappevann ( ca 10 °C inn) i en passiv gjenvinner.
  2. Gråvannet som nå er litt avkjølt, sendes videre til (fordamperen i) varmepumpa, som henter ut mer av varmen. Deretter sendes gråvann til avløp (nå er temperaturen ca 8 °C).
  3. Varmepumpa avgir varmen fra gråvannet til tappevannet som allerede er forvarmet. Temperaturen på vannet ut fra varmepumpa er ca 35 °C.

Ifølge Menerga er effektfaktoren for denne prosessen ca 10. Spa-anlegget The Well på Kolbotn har oppnådd dette i praksis.
– Vi har målt ytelsen, og har omtrent 10-gangeren, opplyser VVS-rådgiver Olav Rådstoga i Asplan Viak. Og – ikke minst – håndterer enheten også nødvendig rengjøring av selve gjenvinnerløsningen. I tillegg må oppsamlingstanken for gråvann rengjøres regelmessig. Godt renhold er en forutsetning for å opprettholde god ytelse.
– Menerga er en ferdig enhet vi vet at fungerer, fastslår Rådstoga.

Tappevannforbruket avgjør lønnsomheten

Men lar investeringer i aktive varmegjenvinnere for gråvann seg forsvare? Det avhenger av tappevannsforbruket, og for svømmehaller og spa-anlegg er det knyttet til besøkstall.
– Når du har vann nok, er besparelsen veldig hyggelig. 8000 liter i døgnet er et minimum, mener daglig leder Svein Tore Fjellbø i Menerga. Det tilsvarer et årlig volum på ca 2900 kubikkmeter, hvilket er noenlunde i tråd med et grovt anslag fra forsker Wolfgang Kampel ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU: Minimum 2500 m3 årlig.
– Men man må alltid regne gjennom dette for å sikre seg at det også gjelder for eget anlegg, presiserer Kampel, som har tatt doktorgrad på energieffektive svømmeanlegg. Både Rådstoga og Fjellbø mener gjenvinnerløsninger er interessant for de fleste svømmehaller med basseng på 25 m eller større, særlig hvis de har terapi- eller opplæringsbasseng i tillegg.

Vanskelig å anslå tappevannsbehovet

Det å gjenvinne varme fra gråvann kan være fornuftig også for andre typer bygninger med høyt forbruk av varmtvann. Utfordringen er å anslå forbruket. Fjellbø trekker fram idrettsanlegg som eksempel på det.
– De kan ha en haug med dusjer, men de blir jo ikke brukt. Man må holde tunga rett i munnen og ikke se seg blind på antall dusjer, mener han. En mulighet er å legge til rette for gjenvinnere ved å skille gråvann og svartvann. Hvis tappevannsforbruket er stort nok, kan gjenvinnere monteres i etterkant.
– To avløp koster ikke all verden, men det er håpløst å få til i etterkant, poengterer Fjellbø.

Forsker på tappevannsbehov

Sykehus, sykehjem og hoteller er andre bygningstyper med betydelig forbruk av varmt tappevann. Men hvor stort er usikkert. Forskningsprosjektet VarmtVann2030 skal måle faktisk forbruk i boligbygg, sykehjem og hoteller. Sintef Byggforsk leder prosjektet, som finansieres av programmet ENERGIX hos Norges Forskningsråd.

Ifølge Fjellbø har Menerga regnet på gråvannsgjenvinnere til hoteller, men har så langt ikke levert noen til hoteller i Norge.

Krevende vedlikehold

Den vanligste innvendingen mot gråvannsgjenvinnere er at de krever regelmessig rengjøring og vedlikehold. Når gråvannet kjøles ned, kan såpe, hudrester, fett og andre forurensninger sette seg på overflater som varmevekslere. Dette bør gjøres automatisk. Menergas anlegg har skumgummiballer som skrubber rørene innvendig to ganger i timen. I tillegg er det som regel eget filter inn til gråvannstanken.

På forsiden nå

Denne uken ble arbeidet med hjemkjøp av Kraftmontasje AS sluttført. Etter 10 år som del av det svenske One Nordic konsernet har nå selskapet blitt kjøpt av en eierkonstellasjon bestående av ca. 50 ansatte og entreprenører og investorer fra Romsdal.
Fredag, 19 januar, 2018 - 08:27
I 2017 hadde Statnett Transport 14 kombinerte sjø- og landtransporter med krafttransformatorer. Sett i sammenheng med andre typer oppdrag ga det grunnlag for en positiv utvikling i året som gikk. Det forretningsmessige fundamentet for 2018 borger for fortsatt solid drift.
Torsdag, 18 januar, 2018 - 09:00
Den tidligere papirfabrikken på Follum har tatt skrittet inn i den digitale tidsalderen. Lagerhallene er blitt til serverpark og bruker allerede like mye strøm som 400–500 husstander.
Torsdag, 18 januar, 2018 - 09:04
OED utlyser oppdrag om energiforsyningen på Svalbard. Utredningen skal omfatte en bred teknisk- økonomisk mulighetsstudie, med vurderinger av alle realistiske alternativer innenfor det tidsperspektivet som dagens energiløsning legger for gjennomføring.
Fredag, 19 januar, 2018 - 08:34
Årlig fastsettes ny pris på leie av plass på energiselskapenes lavspenningsmaster for ekom-aktører. Prisene fremforhandles mellom KS Bedrift, Energi Norge og Telenor. Nå er prisene for 2018 fastsatt.
Torsdag, 18 januar, 2018 - 09:09
Batterier kan allerede i dag være et kostnadseffektivt alternativ til tradisjonell nettutbygging, men det bør gis et klart signal fra regulator om at batterier på sikt ikke bør eies av nettselskapene.
Tirsdag, 16 januar, 2018 - 09:47
Natt til tirsdag produserte vindkraftanleggene i Norden mer kraft enn kjernekraftanleggene i Norden til sammen.
Torsdag, 18 januar, 2018 - 09:20
Konkurransekraft og gunstige prisar er nøkkelord når Sogn og Fjordane Energi (SFE) og Sunnfjord Energi no går saman om selje straum til privat- og bedriftskundar.
Onsdag, 17 januar, 2018 - 09:46
Fredagskommentar:
Denne uken har det vært noen krevende dager for flere av nettselskapene sør i landet. I løpet kort tid har kraftig snøfall skapt store problemer for strømforsyningen. Uten heroisk innsats fra dyktige elektrofagfolk kunne det ha gått mye verre.
Fredag, 19 januar, 2018 - 08:45
Tall fra alarmselskapet Verisure viser en økning i boligbranner på 12 prosent fra 2016 til 2017. Tørrkoking, samt feil på eller feil bruk av elektriske apparater, er overrepresentert i statistikken.
Tirsdag, 16 januar, 2018 - 09:27
OneCo spisser satsingen på solenergi gjennom etableringen av OneCo Green Energy. Som et ledd i etableringen har OneCo kjøpt solenergiselskapet Minienergi AS, som inngår i det nye selskapet.
Onsdag, 17 januar, 2018 - 10:02
Nye satsinger, inkludert ny avtale med Olav Thon Gruppen sikrer Grønn Kontakt ytterligere ekspansjon - også i Sverige.
Fredag, 19 januar, 2018 - 08:40
Økende andel vindkraft og solkraft sammen med endringer i forbruksmønstre gir store endringer i det nordiske kraftsystemet, og skaper behov for mer fleksibilitet innen produksjon og forbruk. Statnett har utarbeidet to rapporter om potensial og utnyttelse av fleksibilitet i kraftsystemet.
Mandag, 15 januar, 2018 - 09:36
Troms Kraft Nett gikk 1. januar inn i Astrum, et treårig FoU-prosjekt med fokus på AMS drift, nettdrift, nettutvikling og nettvedlikehold.
Tirsdag, 16 januar, 2018 - 09:37
OED har fattet vedtak i to vannkraftsaker i Nordland. Det er gitt endelig konsesjon til ett av prosjektene. Kraftverket kan, om det blir realisert, bidra med om lag 22 gigawattimer (GWh) fornybar energiproduksjon, som tilsvarer forbruket til om lag 1 100 husstander.
Torsdag, 18 januar, 2018 - 09:27
NVE vil gjennom kravet om det funksjonelle skillet sørge for sammenslåinger av nettselskap. Av beredskapshensyn er dette en dårlig idé.
Mandag, 15 januar, 2018 - 09:23
Clemens Kraft AS og eierne av Ringdal Kraftverk AS har signert en avtale som omfatter alle aksjene i selskapet, og blir dermed småkraftverk nummer 25 i porteføljen til Clemens.
Onsdag, 17 januar, 2018 - 09:38
Fra 4. januar 2018 er Haram Kraft AS heleid av vindkraftutviklingsselskapet Zephyr AS. Selskapet var tidligere eid av Østfold Energi AS (27 %), Vardar Boreas AS (27 %) og Svelgen Kraft AS (46 %).
Onsdag, 17 januar, 2018 - 09:54