Det norske språket er under kraftig angrep av engelsk. Om vi ikke er på vakt risikerer vi å miste en viktig del av vår nasjonale identitet.

Språket er den viktigste kulturbæreren i samfunnet vårt. Det er det som binder oss sammen som folk og nasjon. Vi må ikke la oss forlede til å tro noe annet.

For oss som står i den daglige strømmen av nyheter og flodbølger av mangslungen informasjon avtegner det seg trekk ved den språklige utviklingen som får varsellampene til å blinke. Konturene av et taktskifte fra norsk til engelsk trer stadig tydeligere fram. Vi registrerer det blant annet i pressemeldinger, på facebook og hjemmesidene til aktører i energibransjen.

I det norske samfunnet kommuniserer vi på norsk med hverandre, både i tale og skrift. Vannes dette kulturelle bindemiddelet for mye ut står vi i fare for å miste mye av vår identitet. De fleste av oss er stolte av å være nordmenn. En viktig bærekraft for denne følelsen er språket.

Det er berettiget å møte denne erkjennelsen med motforestillinger. I en verden som i stadig større grad folder seg ut for oss er det viktig å åpne seg for det internasjonale fellesskapet, både språklig og på andre måter. Det er her vi i raskt økende tempo skal hente vekst og velstand til landet vårt. Spørsmålet er om vi er villige til å betale for dette med en viktig del av vår identitet?

For undertegnede er svaret et klart og tydelig nei. Det er i det nasjonale fellesskapets interesse å ta vare på og pleie det norske språket. Samtidig som vi sier et klart og tydelig ja til engelsk må det sies et enda klarere og tydeligere ja til norsk. Ansvaret for dette påhviler oss alle. Ikke minst de som haler og drar den språklige utviklingen i en retning som går på den nasjonale identiteten løs!