Å tilpasse en stadig økende uregulerbar vindkraftproduksjon i elkraftsystemet byr på krevende utfordringer, her illustrert med vindkraftparken Horns Rev utenfor vestkysten av Jylland. (Foto: Vattenfall)

I det grønne skiftet, eller Energiwende som de kaller det i Tyskland, er målet å erstatte fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. I Europa skal kullkraftverkene byttes ut med blant annet vindkraft.

Kilde: LOS Energy

Kullkraft er en godt innarbeidet teknologi, hvor produsentene har god kontroll på produksjonen. Et godt vedlikeholdt kullkraftverk kan produsere 90 prosent av årets timer, det vil si mellom 7 500 og 8 000 timer i året.

Et vindkraftverk derimot, produserer kun full kapasitet ved en viss vindstyrke. Blåser det mindre, produseres det mindre kraft. For å erstatte kullkraften med vindkraft, må man derfor installere to til fire ganger så stor kapasitet for å produsere det samme kraftvolumet gjennom året.

I perioder vil vindkraften nesten ikke produsere noe, og i andre perioder kan vindkraften produsere opptil fire ganger mer enn etterspørselen. Planen er å eksportere kraftoverskudd til nærliggende markeder.

Rekordproduksjon i Europa
Storbritannia satt i forrige uke ny rekord i fornybar kraftproduksjon, og Frankrike hadde høyeste vindkraftproduksjon noen sinne.

Nord-Europa ligger ofte i det samme værsystemet, og et lavtrykk som kommer inn fra Sør-vest gir vind til Storbritannia, Frankrike, Benelux-landene og Skandinavia. Det betyr at alle disse områdene kan få en overproduksjon av vindkraft som skal eksporteres. Det motsatte vil trolig skje i perioder der et høytrykk legger seg over Nord-Europa. Både over- og underproduksjon har stor betydning for kraftforsyningen i Europa.

Fleksibilitet er nøkkelen i morgendagens kraftmarked
Den grønne bølgen og fornybar energiproduksjon stiller nye krav til fleksibilitet i kraftmarkedet. Tradisjonelt er det kun kraftprodusenter som har tilpasset produksjonen i forhold til etterspørselen. Nå jobbes det intenst for å finne gode løsninger det både produsenter og konsumenter kan tilpasse seg balansen i kraftmarkedet. Det investeres også store summer i forskning på lagring av strøm fra overskudd- og underskuddsperioder.