Feilaktig skremmebilde om utenlandskabler
Industri og Energi gir inntrykk av at strømprisen vil dobles på grunn av nye utenlandskabler fra Norge. Prognoser fra NVE viser derimot at strømprisen kun vil stige med 2 øre/kWh som følge av de nye utenlandskablene som er under bygging.
Av: Ann-Mari Knudsen, markedsanalytiker i BKK
Det er markedsanalytiker i BKK, Ann-Mari Knudsen, som skriver dette i et innlegg som er publisert i BT (Bergens Tidende). Her er innlegget:
Industri og Energi har gjort det til sin fanesak å jobbe mot nye utenlandskabler fra Norge. Nylig laget de en film som spres på Facebook, hvor de maler frem et skremmebilde om dobling av strømprisen og industridød som følge. NVEs kraftmarkedsanalyse viser et helt annet bilde med bare et par øre/kWh i økning, et nivå som bekreftes av andre analyser.
Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, slik Industri og Energi indikerer, må det bygges nærmere 15 utenlandskabler fra Norge innen 2030. Men det er bare søkt om en ny kabel i tillegg til de to som er under bygging. Det er svært lite sannsynlig at det blir bygget flere innen 2030.
Industri og Energi hevder også at det er du og jeg som må betale for bygging av de nye kablene. Men utenlandskablene har ifølge Statnett til nå vært lønnsomme og bidratt til lavere nettleie for det norske folk. Utenlandskablene har også bedret forsyningssikkerheten i Norge, til nytte for både industri og forbruker.
Fornybarnæringen i Norge sysselsetter 20 000 personer og skaper verdier for 70 milliarder kroner årlig, som står for en tredjedel av verdiskapingen i fastlandsindustrien. Verdiene tilbakeføres til det norske folk i form av velferdsordninger som skoler, barnehager, sykehjemsplasser og helsetjenester.
Men hvorfor trenger vi flere utenlandskabler, vil noen spørre. Norge har rikelig tilgang på rimelig og fornybar vannkraft. Vi jobber for at denne energien blir tatt i bruk til industribygging i Norge, både tradisjonell kraftintensiv industri og til nye områder som for eksempel datasentre. På Vestlandet har vi imidlertid dobbelt så mye kraftproduksjon som elforbruk, med begrensede muligheter for å sende kraften ut av området. Statnett sine nettprosjekter blir stadig skjøvet på, slik at kraftselskapene på Vestlandet om få år risikerer å tape 200-300 millioner kroner årlig. Dette vil i så fall ramme våre eierkommuner betydelig. Statnett uttaler selv at en utenlandskabel ut av området vil avhjelpe situasjonene med innelåst kraft. Så kanskje en lønnsom utenlandskabel fra Vestlandet kan være et alternativ til store nettforsterkninger innenlands?
Etter hvert som de europeiske landene får stadig større innslag av uregulerbar kraftproduksjon, åpner det seg muligheter for vår regulerbare vannkraft som vi kan få godt betalt for. Norge kan kjøpe billig kraft når det er for mye fornybar kraftproduksjon, og selge vannkraften når vinden ikke blåser. Politikere har altså en unik mulighet for å legge til rette for verdiskapning som vil komme det norske velferdssamfunnet til gode, og denne muligheten tror jeg djerve og fremtidsrettede politikere øyner. Dette er langt fra slutten på vår felles stolte krafthistorie, slik Industri og Energi hevder. Det er kun starten på neste kapittel!
