Kinesisk kullkraft satte presse på strømprisene i første halvår, som var fem øre/KWh dyrere sammenlignet med første halvår i 2016. (Foto: LOS Energy)

I årets seks første måneder havnet strømprisen høyere enn i fjor. Årsaken finner vi i Kina, og i en kullpris som nesten har doblet seg det siste halvåret.

Kilde: LOS Energy

Det hjalp ikke med mer nedbør enn normalt: Strømprisen i første halvåret i 2017 ble likevel 5 øre/kWh dyrere enn den var i første halvår i fjor. Årsaken til prisøkningen ligger langt utenfor våre landegrenser:

Prisen for kull har nesten doblet seg fra første halvår i fjor til første halvår i år, og kostnadene for kullkraft har dermed gått i været.

Og strøm er akkurat som andre handelsvarer: Prisene i Norge påvirkes av det som skjer i det internasjonale markedet. Vannkraften i Norge prises i konkurranse med blant annet kullkraft. Når kullkraftprisen stiger, så kan det bidra til at kraftprisen stiger i Norden og i Norge. Det var dette fenomenet vi så i det første halvåret 2017.

Selv om det er mye fokus på fornybare kraftkilder, så er kullkraft fremdeles bærebjelken i den europeiske energiforsyningen i dag. Kull er en internasjonal råvare som prises ganske likt rundt om i verden, når vi justerer for transportkostnader og kvalitet.

Hva ligger så bak prisøkningen på kull? Hovedforklaringen er den generelle veksten i Asia og spesielle omstillinger i Kina. Den økonomiske veksten i Asia påvirker kjøpekraften, og ett av resultatene er økende kullforbruk. Både Malaysia, Thailand, Filippinene, Vietnam, Bangladesh og Pakistan har alle økt sin kullimport så langt i 2017.

I Kina ser vi en full omstilling i sektorene som er relatert til kullproduksjon og kullkraft, samtidig som kulletterspørselen også der øker som følge av veksten. Omstillingen består i å gjøre gruvene sikrere, legge ned gamle kullkraftverk, og bygge nye høy-effektive kullkraftverk.

Kina ønsker helst å dekke sitt eget kullforbruk fra sine egne gruver, men klarer ikke alltid å finne balansen. Den nye omstillingen skal balanseres med stålproduksjon, ulike eierinteresser, arbeid til alle – og klimafenomener som hetebølger, sykloner og flom.

Kinas myndigheter kjører opp og ned kullproduksjonen ved hjelp av ulike restriksjoner. Det siste halvåret kom de i underbalanse, og dermed økte kullprisen på grunn av behov for import.

Gjennomsnittsprisen for den nordiske systemprisen ble 29,3 Euro/MWh første halvår 2017, mot 24,0 Euro/MWh første halvår 2016. Det er en økning på 5,3 Euro, som tilsvarer litt over 4 øre/kWh i gjennomsnitt for de nordiske landene.