For prosumenter er utvikling av lokale nett like viktig som tilsvarende i sentralnettet, fremholder Asle Strand og Audun Wiig, KS Bedrift i denne kommentaren. (Foto: Lyse)

For at nye aktører skal finne seg til rette i det norske energimarkedet, er de avhengige av de lokale kraftselskapene.

Av: Asle Strand og Audun Wiig, KS Bedrift

Konsernsjef i Statnett, Auke Lont, skrev første august i Dagens Næringsliv om hvordan den tradisjonelle kunderollen i kraftsystemet endres. Lont skriver at fra å være passive strømkunder, vil flere og flere husstander fremover bli «konger i eget kraftrike». Med teknologisk utvikling og fallende priser på utstyr, ligger mer og mer til rette for at du og jeg kan styre forbruk, egen kraftproduksjon og utveksle strøm med samfunnet rundt. Når kunderollen går fra konsument til prosument, altså hvor kundene også har egen produksjon, vil det kunne gi grobunn for forretningsmodeller, som «UbEl» og «Eldora», slik Lont kaller dem. Dette er aktører som bygger porteføljer av produksjon eller ledig kapasitet hos flere prosumenter, for deretter å selge produktet eller kapasiteten videre.

Småskala produksjon inn på distribusjonsnettet

Lont mener utviklingen av det sentrale kraftnettet, som Statnett eier og drifter, er avgjørende for at kunden skal kunne bli konge og at aktører som «UbEl» og «Eldora» skal kunne slå rot. Vi støtter Lont i dette, men vi mener at en sunn utvikling i det norske distribusjonsnettet er vel så viktig. Ettersom småskala fornybarproduksjon vil være koplet på distribusjonsnettet, blir dette nettnivået arena for nye forretningsaktører i energimarkedet. Aggregeringen av produksjonen fra prosumentene, og aggregeringen av ledig kapasitet, vil skje på distribusjonsnivå. Ettersom kraften må brukes i nærheten av hvor den produseres, vil markedet for produksjon og kapasitet utgjøres av en rekke lokale markeder – tilrettelagt av de lokale nettselskapene. Videre er distribusjonsselskapene garantistene for levering av kraft til husstandene, på dagene sola ikke skinner (og som vi har sett i sommer: slike dager er det mange av).

Fleksibilitet og batterier

Endret kraftflyt i nettet og fremveksten av «UbEl» og «Eldora» vil føre til at nettselskapene står overfor en mer kompleks drift. Derfor skal mange av milliardene som fremover investeres i det norske nettet tilfalle distribusjonsnivået. Aggregeringen av produksjon og håndtering av kraft som flyter begge veier gjennom nettet krever mer komplekse IT-verktøy. Dette er årsaken til at de lokale selskapene går sammen i innkjøpsallianser, for å sikre standardiserte og oppdaterte verktøy til lavest mulig pris. Videre har distribusjonsnettet behov for fleksibilitet på forbrukersiden. For å begrense investeringene i nettet kan nettselskapene, eksempelvis gjennom tariffer, ta grep for å flytte forbrukstoppene innenfor døgnet. Selskapene kan i dette bildet også ha insentiver til å investere i batterier for lagring av strøm i perioder. Batteriene kan bidra til stabil og sikker drift når kraftflyten endres. Samtidig kan batterier begrense behovet for langt mer kostbare investeringer i ledninger.

Nettselskapene trenger handlingsrom – og må fylle rommet

Nettselskapene må få rom til å tilrettelegge for nye konger i kraftriket. Signalene fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) peker dessverre delvis i motsatt retning. For det første har NVE sendt ut et forslag om å redusere avkastningen på investeringer i distribusjonsnettet. På et tidspunkt hvor vi står overfor økende kompleksitet og dermed risiko i driften av nettet, er dette et pussig signal. Ettersom ingen helt vet hvor utviklingen bærer, samtidig som vi alle vet at endringene kommer, er det viktig å gi nettselskapene rom til å forme og teste nye løsninger. Regelverket for forskning og utvikling er modent for oppdatering. I ytterste konsekvens kan det norske kraftsystemet bli preget av så store endringer at dagens inntektsrammemodell må revideres kraftig, kanskje også erstattes. Regelverket som regulerer norske nettselskap må utvikle seg i takt med energisystemet. Nettselskapene må også utnytte mulighetsvinduet som eksisterer, og dermed bli en aktiv aktør i utviklingen av energisystemet – for å være relevante medspillere i fremtiden.