I Askim bygger Hafslund Norges største elvekraftverk. Sikkerhet står i høysetet på byggeplassen. (Foto: Hafslund)

Når Hafslund bygger Norges største elvekraftverk i Glomma ved Askim, står sikkerhet i høysetet. Grundige risikovurderinger, tett oppfølging av leverandører og ansatte, daglige kontrollrunder og gjennomgang av hendelser har resultert i null fraværsskader.

Kilde: Energi Norge

For å opprettholde dagens produksjon, øke fleksibiliteten og redusere tap ved feil ved det eksisterende Vamma kraftverket – som består av 11 aggregater der de eldste er over 100 år gamle – ble det i 2015 besluttet å bygge Vamma 12. Det skal fra 2019 produsere rundt 1 TWh strøm i året.

Sammen med byggentreprenør AF Gruppen, er Hafslund opptatt av at alle involverte i prosjektet skal ha sikkerhetsbestemmelsene under huden.

– Jeg opplever at det å jobbe hardt med HMS-kulturen, har positiv smitteeffekt. Man må være sosialt trygg for å påpeke andres brudd på sikkerhetsbestemmelsene, særlig overfor mer erfarne kolleger. Terskelen for å si ifra om regelbrudd og feil bygges ned kun ved å prate mye om sikkerhet, trene og håndtere krevende tilfeller, sier Anders Østby, direktør i Hafslund Produksjon.

Gjennomgående tema

Det er nettopp repetisjon og mye snakk om sikkerhet generelt og konkrete tilfeller spesielt, som har vært oppskriften på null alvorlige skader ved Vamma-byggeplassen det siste året.

– I tillegg til en ukentlig vernerunde hvor alle involverte representanter deltar, gjennomfører også en HMS-koordinator fra byggentreprenøren og en representant fra byggeledelsen to vernerunder på byggeplassen hver uke. Sistnevnte er i tillegg ute på byggeplassen to ganger om dagen, prater med folk, observerer og dokumenterer eventuelle avvik, sier Østby.

Videre er sikkerhet og uønskede hendelser tema på byggentreprenørens morgenmøte hver eneste dag.

– Alle hendelser blir gjennomgått, ofte dokumentert med bilder fra egen byggeplass. Bilder lyver aldri! Poenget med å rapportere uønskede hendelser er å lære av dem, så vi bruker mye tid på gransking, diskuterer virkemidler og setter inn tiltak, sier Østby.

Han understreker at HMS-kultur, og dermed trygghet og trivsel på arbeidsplassen, handler om innstilling hos hvert enkelt menneske, men vel så mye godt og tydelig lederskap.

– HMS-arbeid er et lederansvar. Det krever både god planlegging og informasjonsflyt, åpenhet, involvering av medarbeidere og tett oppfølging. Det viktigste er å unngå skader på mennesker, men jeg er helt overbevist om at organisasjoner som har en sunn og sterk sikkerhetskultur, gjennomfører arbeidsoppgaver med høy kvalitet og produktivitet, sier Østby.

Underrapportering i bransjen?

Mens Vamma-prosjektet har null såkalte H1-skader med fravær, var H2-verdien – som uttrykker antall skader med og uten fravær per million arbeidede time – 29 per juli 2017. Det er betraktelig høyere enn bransjesnittet på 9,9, og tyder på underrapportering i bransjen, sier Østby.

– Ettersom H1-tallet for bransjen ligger rundt fem, innebærer dette at det er cirka like mange skader med og uten fravær. Det er et forholdstall jeg i veldig liten grad kjenner meg igjen i. Skader med fravær er alltid synlig, så det tallet er nok helt riktig, men jeg tror ikke nødvendigvis at byggherren blir gjort kjent med alle småskader med medisinsk behandling uten fravær, sier han.

Hafslund-direktøren mener at absolutt alle skader – også hos underleverandører – må rapporteres inn for at en HMS-kultur skal sette seg i kraftnæringen.

Likehel.no

Nytilsatt HMS-rådgiver i Energi Norge, Kristin Reitan, støtter Østby og understreker at rapportering av skader, uønskede hendelser og farlige forhold er noe bransjen må ha fokus på.

– Når det er sagt, er det først når rapporteringen bidrar til å øke bevisstheten om hva som kan gå galt, at vi lykkes. Da mener jeg ikke bare bevisstheten til en HMS-leder eller toppsjef, men til de som tar alle de små avgjørelsene og utfører jobben. De sitter på nøkkelen til sikkerhetskulturen i bedriften, sier hun.

Nettopp derfor har Energi Norge utviklet opplæringsprogrammet likehel.no som skal bidra til å utdanne mellomlederne i kraftnæringen til å bli gode sikkerhetskulturbyggere.