Kompetanse er et kollektivt ansvar
For å henge med i en stadig mer krevende teknologisk utvikling er påfyll av kompetanse helt nødvendig. Dette er et budskap som i stor grad møtes med døve ører blant offentlige utbyggere av samfunnsmessig infrastruktur.
Det er trist og ikke minst irriterende, å registrere hvor liten omsorg statlig eide aktører som blant andre Bane NOR og Statnett føler for kompetanseutvikling i norske leverandørmiljøer. Det er nærmest automatikk i at Statnett velger leverandører fra lavkostland når det skal bygges nye linjer. På Follobanen, som har Bane NOR som byggherre, er kun noen få prosent av kontraktene å finne i ordrebøkene til norske leverandører.
Noen vil sikkert trekke på skuldrene og hevde at det å bygge kraftlinjer og jernbane ikke er spesielt kompetansekrevende. Det er sikkert en påstand som det finnes en rimelig grad av dekning for. I et av verdens mest elektrifiserte land er det likevel forstemmende å ta inn over seg at det som utkonkurrerer andre verdier er pris. At kulturelle forskjeller også kan koste dyrt har vi sett flere lite hyggelige eksempler på.
Det blir hevdet at norske leverandører er for små til å påta seg så store oppdrag som det her dreier seg om. Det gjør næringen lurt å lytte til. Å finne hverandre i større enheter kan kanskje være veien å gå for å få de norske fargene opp og frem i bygging av landets infrastruktur. Å støpe fundamenter, reise master og strekke linjer bidrar både til å opprettholde og videreutvikle viktig kompetanse i et land hvor ledningstransportert strøm er «blodårene» i samfunnet, både nå og i enda større grad fremtiden.
Få land i verden kan så mye om elektrisitet som Norge. Et bedre utgangspunkt for å skape verdier går det knapt an å ha. Forutsetningen er at aktørene i dette clusteret hjelper hverandre til å holde farten oppe i utviklingen av kompetanse. Her synes det fortsatt å være en lang vei å gå.
