For Distriksenergi fremstår statsbudsjettet 2018 som en blanding av forslag som spriker i mange retninger, skriver daglig leder Knut Lockert i denne fredagskommentaren. (Foto: Distriktsenergi)

Elavgiften foreslås økt fra 16,32 øre pr kWh til 16,58 øre. Utjevningsordningen foreslås fjernet, det bevilges 55 millioner til en uavhengig reguleringsmyndighet for energi og «deler av» eiendomsskatten på kraftlinjer kan stå for fall. Dagens gladnyhet er at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres.

Av: Knut Lockert, daglig leder i Distriksenergi

Distriktsenergi er svært opptatt av at de samlede utgifter for sluttkunden i kraft-Norge ikke øker. Nettets konkurranseevne er utsatt, og ønsket om og muligheten for å koble seg fra nettet passer ikke med myndighetenes avgiftspolicy. Distriksenergi minner om at avgiftene utgjør mer enn 50 prosent av nettleien.

Arbeidsgiveravgiften endres

Det har over tid vært dialog mellom Regjeringen og EU, der målet fra norsk side har vært å få gjeninnført generelt reduserte satser for transport og energiforetak når det gjelder differenssiert arbeidsgiveravgift. Nå har regjeringen lykkes, og dette er slik vi ser det dagens gladnyhet i det foreslåtte statsbudsjettet.  

Når ordningen med differensierte satser ble fjernet, ble det den gang påpekt at EU tok fra oss et av de viktigste distriktpolitiske virkemidlene regjeringen har for vår bransje. Med ordningen er satsene lavere i distriktene enn i sentrale strøk, og for vår bransje innebærer dette et sted mellom 60-70 millioner i sparte kostnader. For medlemmer av Distriktsenergi alene er besparelsen i en størrelsesorden på ca. 40 millioner.  Dette innebærer at nettleien blir lavere enn den ellers ville ha vært i områdene der ordningen gjeninnføres. 

55 millioner til en uavhengig reguleringsmyndighet

Denne myndigheten skal i henhold til budsjettframlegget føre tilsyn og kontroll med ulike sider av nettselskapenes virksomhet.

«Videre skal reguleringsmyndigheten forhåndsregulere forhold om tilgang og tilknytning til nettet, herunder nettselskapenes tariffer og inntekter», står det å lese i Statsbudsjettet.

Det tas sikte på å etablere en uavhengig klageinstans for enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten for energi når tredje energimarkedspakke er gjennomført.

En ny reguleringsmyndighet er litt mindre spennende enn det det kan synes som. Det er regjeringens bevilgning av penger for å sikre implementeringen av elmarkedspakke tre, der det er bestemt at det skal være en uavhengighet mellom departementet på den ene siden og NVEs Elmarkedstilsyn på den andre siden, dette handler om. Distriktsenergi har tidligere omtalt denne utfordringen og stilt spørsmålstegn ved hvorfor NVEs uavhengighet til OED skal tuftes på andre prinsipper enn de kravene de samme myndighetene etter til kraftbransjen.

Kommunal eiendomsskatt

Dersom regjeringens forslag går igjennom, vil kraftlinjer generelt bli fritatt for eiendomsskatt. Men det er lagt opp til ett unntak for kraftlinjer knyttet direkte til vannverk, det vil si såkalte produksjonslinjer. I Distriktsenergi vil vi påpeke at man ikke driver stor spåmannskunst dersom man antar at dette vil bli en mye omdiskutert nøtt å få igjennom for regjeringen.

Utjevningsordningen foreslås fjernet

Også i år foreslår regjeringen å fjerne utjevningsordningen. Vi antar at dette vil bli gjenstand for diskusjon i salderingen, og at det det vil stå igjen noen penger når budsjettet vedtas endelig. Det bør det. Begrunnelsen som gis fra Regjeringen er ikke uvventet, men den er likevel dårlig:

«Det foreslås ikke å bevilge tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Det er ønskelig med strukturendringer blant nettselskapene som innebærer færre og mer robuste nettselskaper som har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenesten», heter det i budsjettforslaget.

Men det er åpenbart at diskusjonen rundt Stortingets bevilgning av penger til en utjevningsordning nå vil bli sett i lys av den pågående diskusjonen om en større utjevning av nettleien. Her er det i så fall snakk om en omfordeling av regningen mellom kunder og ikke spørsmål om bevilgning fra Stortinget til en utjevning. 

Økt beskatning av fornybar energi

Også etter at dette budsjettet er lagt fram, er det vannkraften som i praksis skattes hardest i Norge i og med at regjeringen nok en gang foreslår å øke særskatten på vannkraft. Grunnrenteskatten er foreslått økt fra 34,3 prosent i 2017 til 35,7 prosent. Det er jo en underlig tilnærming til en framtid, tenker vi, om målet er grønn omstilling.