Fride-Vullum viser et typisk knappecelle-batteri, som er vanlig å bruke i forskningssammenheng. Slike batterier er en av de typene man også får kjøpt i butikken. (Foto: Per Henning/NTNU)

NTNU-prosjekt skal gjøre batterier mer miljøvennlige. De nye elektrodene vil inneholde skall fra kiselalger, og alginat fra stortare.

Av: Pernille Feilberg/Gemini

I dag finner vi oppladbare litium-ion-batterier over alt rundt oss – i blant annet mobiltelefoner, datamaskiner og elbiler. Styrken til disse batteriene er at de er lette, og at de de kan lades fort og mange ganger.

Et stort minus derimot er det at de inneholder kostbare og miljøskadelige stoffer.

Batteriforskerne ved NTNU har mange prosjekter på gang for å utvikle batterier som er lettere, mer effektive, tåler opp- og utlading bedre og ikke minst: er miljøvennlige.

Ett av dem, «Bio-degradable Li-ion battery anodes», har fått midler fra Forskningsrådets program NANO2021 til å videreutvikle anodedelen av batterier slik at den består av miljøvennlig, nedbrytbart materialer. De nye elektrodene vil i hovedsak bestå av skallet til kiselalger (silisiumoksid) som vokser naturlig i både saltvann og ferskvann. Som bindemiddel benyttes vannløselige alginater som kan utvinnes fra stortare.

Dette prosjektet ledes av Fride Vullum-Bruer fra Institutt for materialteknologi, NTNU. Prosjektet er tverrfaglig, og involverer blant andre Professor Marianne Ryghaug ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. I tillegg til støtten fra Forskningsrådet, får prosjektet 1 million kroner fra støtte fra NTNU Energi.

NANO2021 er Forskningsrådets store program for nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer.

22. november åpner NTNU et nytt batteri-laboratorium, hvor både dette og andre batteriprosjekter vil foregå for fullt.