Hva er realiteter og fantasi i debatten om strukturendringer i landets nettselskap, spør Audun Kolstad Wiig i KS Bedrift i denne meningsytringen. (Illustrasjonsfoto: NVE)

For NVE virker det å ha gått prestisje i å sammenslå norske nettselskap. Så mye prestisje at direktoratet tyr til kunstige argumenter for å fremme konsolidering.

AV: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift

Det var på Statnetts høstkonferanse 7. november at NVE-direktør Per Sanderud, nærmest i en bisetning, sa at samarbeid mellom nettselskap er vel og bra. Deretter løftet han direktørpekefingeren og sa at NVE ikke vil ha samarbeidsløsninger som gjør ansvarsforhold i bransjen mer uoversiktlige for direktoratet. På konferansen Sysla Live i Stavanger uttrykte han bekymring for innovasjonsgraden i de mindre selskapene.

Sanderud kunne nesten like gjerne sagt «kom igjen, bare slå dere sammen». Å advare mot utvannede ansvarsforhold på grunn av samarbeid, og manglende innovasjon i de små, er nemlig et godt eksempel på kunsten å skape kunstige argumenter.

Denne kunsten har NVE hatt på utstilling lenge. Kampanjen ført av tilhengere av sammenslåing har kretset rundt tre store malerier:

  1. Små selskap er mindre effektive enn de store.
  2. Små selskap har ikke den finansielle styrken til å komme den teknologiske utviklingen i møte.
  3. Små selskap klarer ikke tiltrekke seg nødvendig kompetansen til å takle en mer digital hverdag.

Så er det slik at malerier er, nettopp, malerier. Å hevde at mindre selskap er mindre effektive enn de store, er å lukke øynene og tilføre verden en tenkt koloritt. På NVEs egen effektivitetsmåling ligger flere småselskap langt over snittet i bransjen. Samtidig ligger flere store selskap langt under. Bildet er slett ikke så svart-hvitt som i NVEs galleri. Det ser ut til at direktoratet glemmer egne tall når virkeligheten sett fra Majorstua presenteres.

Når det gjelder mangel på finansiell styrke hos mindre selskap, er situasjonen gjerne det motsatte av hva som blir hevdet. De mindre selskapene har gjennomgående en egenkapitalandel som går de store en høy gang.

Opprettelsen av samarbeidsallianser er kostnadsbesparende. Slike allianser bidrar til at utstyr og programvare i nettselskapene standardiseres samtidig som leverandører presses på pris. Mange av de samme stordriftsfordelene oppnås som ved konsolidering. Dette bidrar til å holde innkjøps-, vedlikeholds og reinvesteringskostander nede. Kostnadsbesparelser er også en motivasjon for opprettelsen av felles driftssentraler. For tiden pågår slike prosesser i flere områder i landet. Potensialet for innsparinger er betydelig.

Samarbeidsallianser er også en god løsning for å bygge digital kompetanse i felles enheter. Når alliansene står for innkjøp og forhandlinger, reduseres behovet for at selskapene må ha lokal spisskompetanse på alle områder. På samme tid ser vi at den økende digitaliseringen av bransjen i seg selv bidrar til å gjøre bransjen attraktiv for yngre, høykompetente arbeidssøkere. Digitalisering styrker bransjens mulighet til å tiltrekke seg de beste hodene. Hadde Sanderud vært så opptatt av innovasjon i de mindre selskapene som han sier, hadde han kanskje lagt merke til at flere av landets mindre nettselskap har finansiert utviklingen av Connected Drone. Dette dronesystemet med kunstig intelligens kan gi betydelige besparelser i overvåkingen av tilstanden i nettet. Om ikke det er innovasjon, ber vi NVE om å forklare begrepet.

Å mene at samarbeid utvanner ansvarsforholdene, indikerer manglende tiltro til NVEs egne reguleringer. Som monopolister og ivaretaker av kritisk samfunnsinfrastruktur er den norske nettbransjen underlagt et ytterst detaljrikt regelverk. Dette regelverket tilsier eksempelvis at dersom felles driftssentraler opprettes skal ett selskap stå som ansvarlig eier, mens de øvrige leier. Hva gjelder innkjøpsallianser, ligger ansvaret for bruken av utstyret på det enkelte selskap.

Dette er regelverk bransjen kjenner og forholder seg til hver dag. Nettopp fordi bransjen er stolt ivaretaker av den samfunnskritiske infrastrukturen, er det ytterst få som ønsker å ta risikoen for omdømmetapet som følger en slapp holdning til regelverket.

Så til tilhengere av sammenslåinger: Utstillingen kunne sett bedre ut med litt mer realistisk anstrøk i bildene.