Regjeringssituasjonen i Tyskland, her illustrert med en plenumssesjon i Bundetstag, skaper uro i kraftmarkedet. (Foto: Bundestag)

Ifølge Tysklands energiomstillingsplan – "Energiewende" – skal de nå en rekke ambisiøse klimamål innen 2050. Men, de ligger langt bak skjemaet.

Kilde: LOS Energy

Dette er nok høyt oppe på agendaen under de pågående regjeringsforhandlingene. For å komme i rute er det sannsynlig at partiene er villig til å strekke seg langt når det kommer til miljøspørsmålene.

Partiet Bündis 90/Die Grünen (De Grønne) har den mest ambisiøse klimapolitikken. De foreslår blant annet at Tyskland skal stenge ned 20 kullkraftverk så snart som mulig, og innføre en minimumspris (et prisgulv) på CO2-utslipp i kraftsektoren.

Vil skape usikkerhet
Dersom Bündis 90/Die Grünen får det som de vil er landet et kvantesprang nærmere å nå sine energimål for 2050. Begge forslag vil raskt redusere Tysklands CO2-utslipp, men de vil samtidig skape stor usikkerhet i det tyske kraftmarkedet.

Gass kan erstatte kull
20 kullkraftverk utgjør en vesentlig del av landets kraftproduksjon. Hvis disse anleggene fases ut kan det skape en frykt for forsyningssikkerheten. Altså en frykt for at det i perioder kan være knapphet på kraft i markedet. Dette kan gjøre at markedet priser inn en risikopremie – en viss sannsynlighet for at dette kan skje.

Hvis Tyskland innfører et prisgulv på CO2 vil kullkraft raskt bli lite konkurransedyktig sammenlignet med gasskraft. Vi kan derfor anta at et prisgulv vil gjøre at de vil bruke stadig mer gass i stedet for kull i kraftproduksjonen. Dette vil redusere utslippene vesentlig.

Fornybar energi kan gi negative priser
Et prisgulv vil også gjøre vind- og solenergi mer lønnsomt. Dette kan skape en stor bølge av investeringer på fornybarkraft. Helgens negative priser i Tyskland er et eksempel på at en høy andel av fornybar kraft (vind og sol) tidvis kan gi meget lave priser.

Trenden har snudd
Spekulasjoner i markedet de siste ukene har gjort at markedsprisene i kraftmarkedet har snudd fra en fallende trend, til en stigende trend frem mot 2020. Markedet har priset inn en viss sannsynlighet for at prisene kan stige når partene blir enige om regjeringsplattformen. Dette har gjort at markedsprisene har endret seg fra å være fallende i de kommende årene, til at 2018 er det året som er billigst priset frem mot 2027.

En økning på 25 prosent
Økningen i prisen vi har sett de siste ukene, kan være riktige, men de kan også bomme totalt. Dersom CO2-gulvet blir en realitet vil vi kunne se en økning på ca. 25 prosent i kraftprisene for 2020.

Dersom den tyske regjeringen enes om en miljøpolitikk som ikke er like drastisk som det Bündis 90/Die Grünen foreslår, er det ikke sikkert at vi ser noen økning i prisene. Med andre ord vil det være stor usikkerhet knyttet til kraftprisene frem til vi vet utfallet av de tyske regjeringsforhandlingene.