Strekker seg mot 15 TWh vindkraft
Rammene er i ferd med å legges for hvordan det norske vindkraft-kartet skal se ut fremover – et arbeid hvor blant annet nett, reindrift og forsvarsinstallasjoner skal nøstes sammen. Men viktigst er at det faktisk blåser i områdene som pekes ut i planen.
Av: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift
Med utgangspunkt i Stortingets behandling av energimeldingen i 2016, la Olje- og energidepartementet i vår inn en bestilling hos NVE: lage en nasjonal ramme for den norske vindkraften. Bakteppet er erkjennelsen av at vindkraften vil være dominerende i ny kraftutbygging fremover. Når rammeplanen er ferdig, vil den legge føringer for hvor i landet nye vindmøller skal reises.
Rammeplanen er ment å skulle gjøre konsesjonsbehandlingen mer forutsigbar, uten at en låser fremtidig konsesjonsbehandling. Den klareste føringen er Stortingets vedtak om at det «vil være vesentlig mer krevende å få konsesjon i et område som ikke er utpekt».
«I første omgang ekskluderes «udiskutable» områder som nasjonalparker, byområder og Forsvarets skytefelt. Samtidig må vi ikke ekskludere så store områder at det ikke blir rom for reell avveiing mellom nytte og ulempe», sier Erlend Bjerkestrand i NVE.
Bjerkestrand er prosjektleder for arbeidet og jobber tett med Miljødirektoratet der Svein Grotli Skogen koordinerer arbeidet. Denne uka besøkte de KS Bedrift Energi, for å presentere arbeidet så langt.
Antatt produksjon: teoretisk svært stor – i praksis begrenset av nettet
Det er ikke et enkelt reisverk som tar form. Første milepæl ble nådd i september, da en metodebeskrivelse for det videre arbeidet ble overlevert til departementet. Fremover skal et 20-talls ulike rapporter som ser på konsekvenser av vindkraftutbygging fremstilles, før det hele vil ende i et faglig råd – inkludert et kart over egnede og prioriterte områder – som OED vil ta stilling til. Ulike konsekvenser og potensielle konflikter skal vektes i områdene som utpekes. Prosjektet med kartet skal ferdigstilles innen årsslutt 2018.
Spesielt to elementer vil bli førende for hvilke områder som inkluderes i rammeplanen.
«At det blåser», ler Skogen, og påpeker at planen tar utgangspunkt i et svært stort teknisk potensial, men at det også er store områder som er helt uaktuelle.
«Det er ingen grunn til å bruke krefter på å krangle om disse», fortsetter han.
Det andre er eksisterende eller planlagt nett som kan ta imot kraftproduksjonen. Her er NVE i tett samarbeid med Statnett. Uten noen forutsetning om aktuelt utbyggingsvolum fra Stortinget er det i praksis mulighetene i nettet som vil sette volumet i første omgang.
«Nettkapasiteten i området på kort og mellomlang sikt er en overordnet veileder i arbeidet. Deretter skal vi referere til konsekvensrapportene for å avgjøre hvor det best egner seg å bygge ut», sier Bjerkestrand.
Arbeidet baserer seg på 15TWh som foreløpig tall for begrensninger i den norske nettkapasiteten. Det teoretiske vindkraftpotensialet er svært mye større.
KS Bedrift Energi har tidligere vært kritiske til prosjekter hvor transmisjonsnettet rustes opp for å ta imot kraftproduksjonen fra vindparker, uten at det betales anleggsbidrag for produksjonslinjen. Dette innebærer en indirekte subsidiering av én teknologi som andre fornybarformer ikke nyter.
«Vanvittig komplekst»
I tillegg til nett og vind må planverket ta hensyn til et vidt spekter av interesser – reindrift, forsvarsinstallasjoner, eksisterende regionale planer og miljøhensyn – for å nevne noe. Det er med andre ord mange tråder som skal nøstes sammen før rammeplanen er klar.
«Vanvittig komplekst», påpeker Skogen.
NVE skal snart lansere en dedikert «Nasjonal ramme»-nettside på nve.no. Her kan interessenter gå inn og se hvordan ulike elementer vektlegges. Før sommeren neste år skal Skogen og Bjerkestrand reise land og strand rundt for å hente inn synspunkt i en regional innspillsrunde. Når planen er ferdig, skal den legges ut på høring – en prosess Olje- og energidepartementet håndterer.
