Konsesjonsloven fra 1917 står fast, men nå i en mermoderne og tidstilpasset språkform. Her illustrert med Solbergfoss kraftverk i Glomma. (Foto: Tormod Hanstad)

Fra 1. januar 2018 får de 100 år gamle konsesjonslovene for vannkraft modernisert struktur, ny paragrafnummerering og oppdatert språkdrakt.

Kilde: OED

Lov om erverv av vannfall mv. vil hete «lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv.», med korttittel «vannfallrettighetsloven». Lov om vasdragsreguleringer vil hete «lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag, med korttittel «vassdragsreguleringsloven». 

For å gjøre omstillingen til ny lovstruktur enklere for brukere er det lagt inn lovspeil i lovforarbeidene som kan finnes på Lovdata.. 

Endringene ble vedtatt ved lov 21. juni 2017 nr. 101 og følger opp regjeringens målsetting om forenklinger i lovverket fra 1917, som varslet i stortingsmeldingen om energipolitikken mot 2030 «Kraft til endring» 

Endringene medfører betydelige forenklinger uten at det gjøres materielle endringer i dette lovverkets grunnpilarer om offentlig eierskap og kontroll, statlig og fylkeskommunal forkjøpsrett til vannfall, avståelse av konsesjonskraft og innbetaling av konsesjonsavgifter til blant annet utbyggingskommunene. 

Lovrevisjonen medfører behov for oppdatering og opprydding i vedtakene om delegering av myndighet etter lovene. Delegering av Kongens myndighet til departementet samles i ett delegeringsvedtak. Departementet vil fatte eget vedtak om videre delegering til Norges vassdrags- og energidirektorat slik som i dag. Det legges ikke opp til noen materielle endringer fra gjeldende delegeringer. 

Det gjøres tekniske oppdateringer og endringer i tre forskrifter etter lovene for å sikre korrekt henvisning i tråd med lovenes titler og paragrafnummerering. Gjennom lovrevisjonen oppheves enkelte eldre bestemmelser i lovverket som har utspilt sin rolle i dag, og dette er tilsvarende fulgt opp i forskriftene.