Dør ikke på grunn av gassovermetning

Kilde: BKK

I 2015 ble gassovermetning (luftovermetning) fra kraftverket i flere medier slått opp som mulig årsak til smoltdød. Bakgrunnen for dette var studier av smolt utstyrt med akustiske merker som viste et stort frafall av smolt i Evangervatnet hvor kraftverket har sitt utløp. Oppfølgende undersøkelser viser at den merkede smolten må ha dødd av andre årsaker enn gassovermetning.

Ikke skadelige nivå av gassovermetning
– Forskere fra NIVA og Uni Research har gjort omfattende studier av både forsøkssmolt satt i bur og villsmolt samlet inn under utvandring i Evangervatnet. Smoltene viste ingen symptomer på gassovermetning verken ved korttids- eller langtidseksponering. Dette er viktig og godt nytt for Vossosmolten sier forskningsleder Åse Åtland ved NIVA Vestlandsavdelingen.

– Resultatene er gledelige, men ikke overraskende, sier biolog og fagansvarlig for vassdragsmiljø i BKK, Sissel H. Mykletun.

– Evanger kraftverk ble startet allerede i 1969, med full drift fra 1977. Så vi produserte kraft i 10 – 20 år før bestanden av Vossolaksen gikk sterkt tilbake, og vi har ikke gjort endringer som har påvirket utløpet til Evangervatnet, påpeker Mykletun.

Viktig avklaring
Gassovermetning oppstår når luft løses i vann under trykk og trykket så reduseres. Dette kan forekomme i noen vannkraftverk. I vassdrag der gassovermetning har ført til fiskedød, har metningen normalt vært over 120 prosent. I utløpsvannet fra Evanger kraftverk ble det registrert moderat gassovermetning, normalt er metningen mellom 105 og 107 prosent. Vosso har en naturlig metning på rundt 104 prosent.

– Arbeidet med å redde Vossolaksen fokuserer på tiltak mot trusler i både elv og fjord, og i den sammenheng var det viktig å få avklart situasjonen rundt luftovermetning, sier forskningsleder Bjørn Barlaup i Uni Research Miljø, som er redaktør for rapporten.

Han forteller at kjente trusler inkluderer lakselus, rømt oppdrettslaks, fysiske inngrep i vassdraget, vassdragsregulering og effekter av sur nedbør.

I dag er gytebestanden relativt fåtallig og spesielt sårbar for innblanding av rømt oppdrettslaks.

Høy dødelighet i Vangsvatnet og Evangervatnet
Studiene viser at den merkede smolten bruker lang tid. Mange dør når de vandrer gjennom Vangsvatnet og Evangervatnet, og på strekningen fra Straume til Stamnes i Bolstadfjorden.

– De aller fleste av de merkede villsmoltene brukte mange dager på å sirkulere i området mellom innosen og terskelen der Evangervatnet er på det smaleste. I løpet av denne tida ble antagelig mange spist av rovfisk, trolig fiskespisende ørret. I Vangsvatnet så vi mye av det samme mønsteret, sier professor Thrond Haugen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som sammen med Inaq AS har gjennomført vandringsstudiene.