– Dropp det funksjonelle skillet
Da regjeringen sendte forslag til endringer i energiloven på høring, var flere organisasjoner negative til innføring av selskapsmessig- og funksjonelt skille. "KS Bedrift Energi har siden diskusjonen kom opp argumentert sterkt mot å innføre kravet om funksjonelt skille", sier direktør Asle Strand.
Av: Anna Ljunggren, KS Bedrift
«Dessverre vedtok Stortingets flertall å endre energiloven. Vi har i løpet av høsten jobbet for at det nye flertallet på Stortinget skulle få muligheten til å reversere endringene. I begynnelsen av desember fremmet Sp et representantforslag, og 16. mars skal Stortinget behandle dette forslaget. KS Bedrift Energi har mange allierte i denne saken,» sier Strand.
Flere organisasjoner tøtter KS Bedrift Energi i denne saken. Her begrunnelsene fra tre av dem:
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar
Torfinn Opheim, som leder en organisasjon med 173 vertskommuner for vannkraftanlegg, er tydelig på at det synes som innføringen av funksjonelt skille pålegger mindre energiverk urimelige krav kun for å presse frem konsolideringer med større energiverk.
Opheim bekrefter at LVK støtter forslaget som nå ligger til behandling i Stortinget om å innskrenke kravet til funksjonelt skille til å gjelde foretak med mer enn 30.000 kunder.
«Det er vanskelig å få øye på behovet for endring når det kommer til det funksjonelle skillet, altså at driften av nettet må ha egen ledelse og styre atskilt fra annen virksomhet selskapet driver. Dette kravet virker snarere å være drevet av et politisk ønske om å legge tyngende vilkår på mindre energiverk for å nå det uttalte målet om færre nett- og kraftselskap», sier Opheim.
«Uten de lokale energiverkene ville Norge sett veldig annerledes ut», fortsetter han.
«Mange mindre distriktsenergiverk er blant sine lokalsamfunns viktigste støttespillere. Bygging av infrastruktur, bredbånd, sikker strømforsyning, stabil sysselsetting og høy beredskap i områder med krevende klima og topografi, er eksempler på samfunnsnyttig verdiskaping som de mindre energiverkene står bak», avslutter Opheim.
El og IT
Jan Olav Andersen leder 38.000 fagorganiserte innenfor IKT, energi og el-installasjon, mener at det funksjonelle skille innføres for å fikse noe som ikke er ødelagt.
Forbundslederen i El og IT fortsetter:
«Vi har et godt strømnett i Norge og en velfungerende kraftbransje. Det er ikke dokumentert at større selskap driver energiforsyningen og strømnettet bedre enn små- og mellomstore selskap. Der sammenslåing er hensiktsmessig, finner selskapene best ut av dette på egenhånd.»
El og IT stiller seg også bak forslaget om å reversere endringene i energiloven.
«Med det funksjonelle skillet innføres det et ledelsesskille mellom virksomhetsområdene. I sum innebærer dette mer tungrodde konsern og betydelige merkostnader. Kombinasjonen innføringen av det funksjonelle skillet, og en strikt tolkning av mulighetene til å få solgt unna overskuddskapasiteten, kan i praksis innebære et totalforbud mot at ett og samme selskap har ansvar for drift og vedlikehold av strømnettet, samtidig som det driver med annen konkurranseutsatt virksomhet. Det gjelder for eksempel levering av bredbånd eller TV, og det gjelder alle selskap uavhengig av størrelse», avslutter Andersen.
Distriktsenergi
Daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, uttaler følende til KS Bedrift:
«Det er liten tvil om at funksjonelt skille kom som et resultat av at regjeringen ønsket et mindre antall selskaper. Kravene fordyrer driften, og påvirker effektiviteten i selskapene. Da legges det til rette for «billig» oppkjøp og kravet fungerer som et «uvennlig» dytt i retning av den store naboen. Fra vår side er vi forundret over at regjeringen synes å ha tatt standpunkt til hvilke selskaper som kommer til å takle digitaliseringen og framtiden best gjennom å dytte tyngende, fordyrende og byråkratiserende vilkår på de lokale energiverkene og dermed foretrekke de store som ikke opplever den samme ulempen av vilkårene.»
«Dropp kravet til det funksjonelle skillet», avslutter Lockert. Han er overbevist om at mange vil få seg en overraskelse når status om hvilke selskaper som er med om noen år skal oppsummeres.
