Å skyve industrien foran seg i motstanden mot kraftkabler med utlandet har kanskje noe for seg i dag. I morgen kan det være en sovepute, fremholdes det i denne artikkelen fra KS Bedrift. (Foto: Lars Horn)

Motstandere av kraftutveksling med Europa argumenterer med at lave kraftpriser er Norges konkurransefortrinn. Det kan være å stikke hodet i sanden.

Av: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift 

Norsk kraftproduksjon gir industrien konkurransefortrinn. Med lave driftskostnader, overskuddskraft og en evigvarende innsatsfaktor, vannkraften, er vi i dag et av Europas lavkostland per kilowatt time. Vi tilbyr også et produkt etterspurt av industrien: Garantert bærekraftig energi. Europa ser med misunnelse nordover.

Å tro at vi vil være kongen på den grønne haugen i all fremtid kan være en sovepute. Årsaken finner vi i et europeisk energisystem i rask utvikling. Dette har betydning for norsk industris konkurranseevne i møtet med europeiske aktører.

Kraftprisen mot null i perioder

Omstillingen i det europeiske energisystemet er drevet av raskt fallende fornybarkostnader. Prisen per kilowatt time fornybar i Europa, mellomlandsforbindelser og utviklingen i lagringsmuligheter driver markedet i årene fremover.

Kraftprisen gjenspeiler prisen på bygging og drift av ny produksjon. I fjor ble det for første gang lagt inn bud for dansk, offshore vindkraft uten subsidier. Kostnadene vil fortsette å falle kraftig frem mot 2030. IRENA (International Renewable Energy Agency) vurderer at potensialet for vindkraft i Europa er 327 Gigawatt, nesten en tredel av total effekt i det europeiske kraftsystemet, eller drøyt ti ganger mer enn installert effekt i det norske kraftsystemet. Potensialet for solenergi i Europa er også betydelig – 270 GW, i henhold til IRENA. Når det (i mer solrike områder i verden) legges inn bud til under to dollarcent per kWh solkraft, signaliseres forventning om fortsatt raskt fallende priser for solenergi.

Langvarige leveringskontrakter mellom industri og fornybarprodusenter, strengere krav til energieffektivisering, gradvis tilstramming i kvotesystemet og kommende EU-vedtak som i praksis vil forby ny kullkraft etter 2025, vil gi videre fart i utviklingen. I perioder med sterk sol og/ eller vind, stuper kraftprisen. Når Europa knyttes sammen av mellomlandskabler og underlegges felles regulering, utjevnes prisene. I tillegg faller kostnader ved energilagring, noe som gir et voksende marked for batterier. Lagring reduserer prissvingninger ytterligere.

Kontraproduktivt

Motstanderne hevder flere kabler gir mer eksport. Avhengig av prisnivå og -struktur, kan det også hende Norge i perioder blir netto kraftimportør. Norge importerer allerede billig, grønn kraft fra Europa i korte perioder, som i romjulen, da danske vindmøller gikk for fullt. Med europeisk kraft som i lengre perioder har lavere produksjonskostnad enn i Norge, vil det bli mer slik import over kablene.

Da blir den harde, men rene sannhet at jo færre mellomlandskabler, desto høyere kan den norske kraftprisen i perioder bli sammenliknet med den europeiske. Jo flere mellomlandskabler vi importerer gjennom, desto nærmere vil vi komme de europeiske prisene – pluss påslaget for transporttap. Uansett har det konsekvenser for Norge som lavprisområde.

Det er neppe altfor kreativt å spå at europeiske energiintensive industrier, som står for en tredel av EUs totale energiforbruk, i økende grad vil gå over til ren kraft og biomasse til priser som godt kan være konkurransedyktige med de norske. Å skyve industrien foran seg i motstanden mot kraftutveksling har kanskje noe for seg i dag. I morgen kan det være en sovepute. Konkurransefortrinnet lave kraftpriser gir oss kan bli spist opp i løpet av de neste tiårene.