Gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet har strømkundene siden 2012 bidratt til å finansiere 20,3 TWh ny fornybar kraftproduksjon, her illustrert med Rånåsfoss kraftverk i Glomma som gjennom flere år er kraftig oppgradert. (Foto: Akershus Energi)

- Elsertifikatordningen kostet den gjennomsnittlige norske strømkunden 3,2 øre/kWh i 2017. Det betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh støttet økt utbygging av fornybar kraft med vel 640 kroner, inkludert mva. Til sammen utgjorde den norske støtten til økt fornybarutbygging 2,6 milliarder kroner i fjor, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE.

Kilde: NVE

Strømkundene i Norge og Sverige har gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet bidratt til å finansiere 20,3 TWh ny fornybar kraftproduksjon i de to landene siden 2012. Av dette er om lag to tredjedeler vindkraft.

– Bare i 2017 alene ble det bygget om lag 2,5 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige, påpeker Skrivarhaug

Strømkundene finansierer elsertifikatordningen gjennom at kraftleverandørene er pålagt å kjøpe elsertifikater for en viss andel av kundenes strømforbruk. Elsertifikatene selges av produsenter av ny fornybar kraft, som dermed får en ekstra inntekt i tillegg til strømprisen. Elsertifikatkostnaden inngår i den på forhånd avtalte prisen strømkundene betaler til sin kraftleverandør.

Av et netto kraftforbruk i Norge på 123 TWh i 2017, var 81 TWh såkalt beregningsrelevant. Kraftleverandører og visse større forbrukere var pålagt å kjøpe elsertifikater for 13,7 prosent av det beregningsrelevante volumet, altså 11,1 TWh. I 2018 må de kjøpe elsertifikater for 15,3 prosent av kraftforbruket.

Kostnaden for norske strømkunder er basert på fakturert kostnad til om lag to tredjedeler av strømkundene i Norge.

Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Frem til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh.