Det er blitt et stadig trangere nåløye for fornybar energi her i landet. Det er det naturmangfoldets navn blant andre god grunn til å takke NVE og OED for. (Illustrasjonsfoto: Småkraft)

Nei til Gjengedal kraftverk i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane er nok en bekreftelse på at det er blitt trangere nåløye for vannkraftkonsesjoner. Et ja fra NVE betyr nødvendigvis ikke det samme fra OED.

Det er en varslet praksis som i sterkere grad kommer til uttrykk i myndighetenes behandling av nye konsesjonssøknader i det fornybare energisegmentet. Samtidig er det ikke slik at positivt svar fra NVE automatisk medfører grønt lys i OED. Hensynet til natur og miljø veier tyngre i saksbehandlingen. Kravene som stilles til prosjekter som slipper gjennom nåløyet har strammet seg til.

I konsesjonsbehandlingen balanserer myndighetene på stram line. På den ene siden presser behovet for mer fornybar energi seg på. På den andre siden er det verdien for miljø og naturmangfold som blir veiet og vektet. Det er ingen tvil om at begge deler er like viktig. At naturen oftere trekker det lengste strået er det stadig flere som synes å ha forståelse for.

De mest ihuga naturforkjemperne er neppe fornøyde. De ønsker at det strammes ytterligere til. Fortsatt er det mange i energibransjen som irriterer seg over det de mener er en utidig og lite reflektert innblanding. Det er det ingen grunn til. Motstanderne representerer en viktig stemme når spørsmål om verdien av norsk natur settes på dagsorden.

Selvfølgelig er det rom for å bygge ut mye mer fornybar energi her i landet, men det må skje på betingelser som sikrer naturmangfoldet levedyktige vilkår og bærekraft. At både NVE og OED synes å ha tatt dette innover seg bør både vi og fremtidige generasjoner sette pris på.