NVE-forslag struper ny kraft

Kilde: Småkraftforeninga

En sammenfatning av høringssvaret kan leses nedenfor. Høringsdokumentet fra NVE finner du her. 

Småkraftforeninga er positiv til at NVE ønsker å endre regelverket for tariffer og anleggsbidrag for å få til en mer effektiv utvikling og utnyttelse av nettet. Det er også fornuftig at det gis prissignaler slik at lokalisering blir tatt med i regnestykket. Problemet er at forslaget slik det foreligger:

• nesten utelukkende er til økonomisk ugunst for kraftprodusentene.

• skaper enda mer utydelighet enn dagens regelverk

• hindrer/struper ny fornybar samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon

• vil forårsake omfattende diskusjoner og analyser som kan forsinke utbyggingen av verdifull fornybar kraftproduksjon

• i all vesentlighet ikke løser konfliktene/utfordringene dagens kontrollforskrift skaper.

• vil sette en rekke utbygginger på vent inntil endringene eventuelt er vedtatt – dette på grunn av forslaget til overgangsordning.

Vi mener høringsnotatet hverken er gjennomarbeidet eller vidtrekkende nok. Det riktigste slik vi ser det, er å ta med seg innspillene fra denne høringsrunden og sende ut et nytt høringsnotat før man vedtar en forskriftsendring. Alternativt må konsekvensene av de foreslåtte endringene for kraftprodusenter reduseres vesentlig, f.eks. ved at reduksjonsfaktoren endres.

Kostnadsnivået i regional- og sentralnettet er allerede høyt og til dels preget av netteiernes monopolsituasjon. På bakgrunn av dette frykter vi at konfliktnivået kan øke ganske betydelig mellom nettselskap og kraftprodusenter. Dette igjen vil medfører vesentlig merarbeid for NVE – noe som kunne vært unngått ved et mer helhetlig høringsnotat.

For øyeblikket er det gitt ca. 400 konsesjoner til utbygging av småkraftverk som ikke benyttes. Det tilsvarer 3,3 TWh. Ferdig utbygd vil kraftverkene ha en verdi på ca. 15 milliarder norske kroner. Utbygging av dette småkraftpotensialet vil kunne bidra med 56 mrd. NOK 2017 til BNP og generere sysselsetting på over 13 200 årsverk over kraftverkenes levetid. Prosjektene viser god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mens lønnsomheten for investor er mer usikker. Det er en betydelig økonomisk oppside dersom en større del av prosjektenes klimanytte blir reflektert i kraftprisene. (Kilde: THEMA Rapport 2017-08 «Samfunnnsnytte av småkraft).

En av de viktigste årsakene til at så mange småkraftkonsesjoner står på vent er mangel på eller svært dyr nettilgang. Å pålegge småkraften ytterligere nettkostnader vil kunne redusere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for investor i mange prosjekter så mye at de aldri blir bygget. Dermed vil forslaget fra NVE kunne hindre utbygging av prosjekter som ellers helt åpenbart er samfunnsøkonomisk lønnsomme og burde blitt bygget. Fornybar kraftproduksjon er noe en samlet verden etterspør og at det er derfor ikke naturlig at de som faktiske bidrar til å oppfylle disse behovene selv skal dekke alle kostnader med å levere kraften fram til kunden. Formålet må være at man bygger ut samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, ikke at man velter så mange kostnader over på kraftprodusentene at investeringene uteblir fordi det bedriftsøkonomisk ikke lenger er lønnsomt å bygge ut, selv om det samfunnsøkonomisk er lønnsomt.

Fra vårt ståsted er det tre hovedproblemer ved det NVE fremlegger i høringsdokumentet:

• Kraftutbyggerne pålegges å betale anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet, da muligheten for å slippe anleggsbidrag i det som er karakterisert som masket nett forsvinner. Dette vil påføre utbyggerne store og uforutsigbare ekstra kostnader. I tillegg betales fullt anleggsbidrag i distribusjonsnettet, da uten den foreslåtte reduksjonsfaktoren. Når man nå vil endre forskriften er det vanskelig å forstå hvorfor man velger kompliserende løsninger med ulike regler på ulike spenningsnivå.

• NVEs forslag er ikke helhetlig fordi man bare har sett på deler av regelverket. Da frasier man seg også muligheten til å skape gode løsninger. Det alvorligste eksempelet på dette er at man hopper bukk over stridstema nummer 1 mellom norsk kraftproduksjon og norske nettselskaper, nemlig §17-1 angående produksjonsrelaterte nettanlegg. Det er oppsiktsvekkende at dette ikke omtales i høringsdokumentet. Hele høringsdokumentet lider dessverre under dette og mister derfor mye av sin verdi. Dette fordi det uansett fortsatt vil være tunge og lange diskusjoner mellom partene om 80/20-regelen og nettets hovedfunksjon. Beklageligvis blir konfliktpotensialet vesentlig større enn før siden regionalnett- og transmisjonsnett-kostnader skal inn under samme ordning. Problemet rundt §17-1 understrekes ytterligere av at NVE ikke ønsker tilbakemelding på helheten – bare på de konkrete endringene som er foreslått. Med andre ord vil følgefeil ikke fanges opp samtidig som det ikke er mulig å foreslå helhetlige og kanskje bedre løsninger.

• NVEs høringsdokument er uklart og skaper veldig mange spørsmål som fortsatt står ubesvart. Dette er uheldig fordi uklarheten i dagens regelverk har ført til mange klager. Vi hadde håpet at en av hensiktene med endringer i kontrollforskriften nettopp var å tydeliggjøre regelverket slik at man fikk mindre uenigheter og klager.

Vi vil anbefale NVE å jobbe mer med regelverket, sammen med bransjen, før det legges ut på høring på nytt. NVE inviterte i januar 2018 bransjen til et slikt seminar, noe vi satte stor pris på. Dessverre ser det ikke ut til at innspillene (f.eks. hva gjelder §17-1) ble tatt hensyn til. Samtidig verserer det årelange klagesaker hos NVE rundt dette temaet – noe et bedre og mer helhetlig regelverk kunne forhindret for fremtiden.

Konkret ville eksempelvis problemet med økte kostnader til nett for kraftverk kunne vært balansert ut ved at samme reduksjonsfaktor gjaldt alle nettnivå, dvs. også oppgraderinger i distribusjonsnettet. På denne måten ville prissignalet blitt beholdt for alle nettnivå samtidig som kraftprodusentene ikke ble påført ekstra kostnader i samme omfang. Slik NVE formulerer seg i høringsdokumentet er dette altså noe vi ikke kan gi tilbakemelding på. Dette mener vi er problematisk.

Det finnes også positive sider ved NVEs forslag som kan bidra til større forutsigbarhet, økt transparens og lavere konfliktnivå i forholdet mellom småkraftutbyggere og netteiere. Vi tenker da på pålegget om at småkraftutbyggere som utløser et anleggsbidrag uten unødig opphold skal få fyllestgjørende informasjon fra nettselskapet. Videre at det på forespørsel skal gis innsyn i fullstendig kostnadsgrunnlag for anleggsbidrag. Presiseringen av ankemuligheten til NVE er positiv. Også de nye kravene til prosess vil kunne få dialogen mellom partene til å gå lettere. Ved kostnadsoverskridelser skal bare 15 prosent kunne viderefaktureres til utbygger. Dette er en klar for forbedring fra i dag og vil redusere bedriftsøkonomisk usikkerhet for utbygger, selv om vi frykter at kostnadsoverslagene fra netteierne som en konsekvens kan justeres uforholdsmessig opp.