Husholdning
Illustrasjonsfoto: Agder Energi

Strømforbruket per husholdning i Norge har gått ned siden 1993. Mens velstandsøkningen har i samme periode sørget for at strømforbruk på hytter er tredoblet.

Av: Kristin Fredriksen, SSB 

SSB-rapporten «Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017» har sett på strømforbruket til husholdninger, ulike typer industri og tjenesteyting. Ifølge rapporten lå strømforbruket i de første årene av perioden per husholdning rundt 18 000 kWh med en topp i 1996 på om lag 18 600 kWh. Deretter var det en nedadgående tendens i strømforbruket per husholdning og var i 2003 kommet ned på rundt 15 500 kWh. Siden 2003 har forbruket per husholdning svingt innenfor intervallet 15 500 – 17 500 kWh og var om lag 16 000 kWh i 2016.

–  Svingningene i strømforbruket fra ett år til ett annet skyldes i stor grad forskjeller i temperatur siden en stor andel av husholdningenes strømforbruk går til oppvarming av bolig. Ser man på forbruket per husholdning i løpet av hele perioden, har det vært en klar nedgang i det underliggende strømforbruket i husholdningene, sier seniorrådgiver Magne Holstad i SSB som har vært med på å utarbeide rapporten.

Høyere strømpriser for husholdninger

I rapporten vises det til at det er flere grunner til at strømforbruket går ned.

–  Høyere strøm­priser påvirker forbruket gjennom en substitusjons- og inntektseffekt. Når strøm­prisen øker relativt til prisen på andre alternative oppvarmingskilder som ved og lett fyringsolje, vil husholdningene ønske å bruke mindre elektrisitet, sier Holstad.

Ifølge Fjernvarmestatistikken til SSB var levert fjernvarme til husholdninger 211 GWh i 2000. Deretter har forbruket av fjernvarme steget betydelig og kommet opp på 1,3 TWh i 2016. Selv om fjernvarmeforbruket har økt i de siste årene utgjør det fortsatt en liten andel av det totale energiforbruket i husholdninger.

– Økte strømpriser kan ha stimulert til gjennomføring av enøk-tiltak i boliger. Bedre isolasjon av boliger og mer energieffektive elektriske apparater kan ha bidratt til å dempe veksten i strømfor­bruket. Det har også blitt innført strengere krav med hensyn til energi­effektivitet for nybygg, noe som trekker i retning av lavere strømforbruk per husholdning, sier Holstad.

Høye elektrisitetspriser som vi så i 2003, 2006, 2010 og 2011 kan også føre til at man reduserer forbruket for å spare penger.

– Husholdninger kan for eksempel velge å redusere sitt strømforbruk ved å ha lavere innetemperatur og dempe belysningen, sier Magne Holstad.

Etter 2001 har nesten alle årene vært mildere år og varmere enn de på 1990-tallet, viser en oversikt fra yr.no. Høyere temperatur har isolert sett bidratt til å redusere strømforbruket i årene med høyere temperaturer, fordi husholdninger bruker mye strøm til oppvarming.

Tredoblet strømforbruk i hytter

Strømforbruket i hytter og fritidshus har steget jevnt fra 0,7 TWh i 1993 til 2,3 TWh 2016. Dette har sammenheng med den generelle velstandsutviklingen som har vært i Norge i dette tidsrommet, og at flere nordmenn har kjøpt hytte på fjellet eller ved sjøen.

–  Flere hytter og fritidshus har også fått innlagt strøm i løpet av perioden. Selv om forbruket i denne kategorien er litt mer enn tre ganger så høyt som i 1993, utgjorde det bare 1,8 prosent av det totale nettoforbruket i 2016, sier seniorrådgiver Magne Holstad i SSB.

Totalt strømforbruk gått opp

Totalt strømforbruk i Norge har økt i løpet av perioden vi ser på. Fra 1993 til 2017 har strømforbruket steget med om lag 21 TWh. Oppgangen må ses i sammenheng med blant annet generell velstandsutvikling og befolkningsvekst.

Ifølge rapporten var forbruket til gruppen husholdninger og jordbruk i 2016 på 42,1 TWh og utgjorde 35 prosent av det samlede forbruket. Den nest største gruppen var kraftintensiv industri med et forbruk på 36,8 TWh. Tjenesteyting samt utvinning og industri utenom kraftintensiv industri utgjorde henholdsvis 22 og 13 prosent av det totale forbruket.