Anbefaler avvikling av klimaordninger
Gjennom klimapolitiske støtteordninger utbetaler norske myndigheter årlig 3,3 mrd. kr. via 41 ordninger som forvaltes av ulike organer. En områdegjennomgang av klimastøtten anbefaler at 13 av disse videreføres og at 14 avvikles som klimaordninger.
Kilde: Thema Consulting Group
Det er Menon Economics som i samarbeid med THEMA og professor Knut Einar Rosendahl (NMBU), har gjennomgått norske klimapolitiske støtteordninger for Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Gjennomgangen omfatter støtteordninger forvaltet av Enova, Innovasjon Norge, Landbruksdirektoratet, Gassnova, Klima- og miljødepartementet, Kystverket og Miljødirektoratet.
I gjennomgangen har prosjektteamet vurdert om og i hvilken grad ordningene bidrar til å redusere utslippene av klimagasser, kostnader ved å kutte utslipp målt pr. tonn CO2, om ordningene stimulerer til mer innovasjon og nettverksutbygging enn det markedet leverer alene og i hvilken grad de støtter prosjekter som allerede er dekket av klimaavgifter eller andre klimavirkemidler.
Vår vurdering er at 13 ordninger er hensiktsmessig innrettet og bidrar til en kostnadseffektiv oppnåelse av Norges klimamål og anbefales videreført i sin nåværende form. Dette er ordninger som støtter kostnadseffektiv teknologiutvikling eller er rettet mot nettverkseffekter og opptak av karbon i skog som ikke er regulert gjennom avgifter eller andre virkemidler. Vi anbefaler at seks ordninger endres og videreføres. Endringsforslagene innebærer tydeligere innretning mot klima, teknologiutvikling og nettverksbarrierer, flytting av ordninger til andre forvaltere og sammenslåing av ordninger. Vi mener disse justeringene vil øke ordningenes måloppnåelse.
For seks av ordningene anslår vi de samfunnsøkonomiske kostnadene til mellom 500 og 1000 kroner pr. tonn CO2. Det er ikke opplagt hva som er den riktige prisen på utslipp av klimagasser, spesielt på lengre sikt, det vil si hvor høye samfunnsøkonomiske kostnader per tonn CO2 en kan akseptere innenfor et krav om kostnadseffektivitet. Om en legger til grunn at samfunnet har en høyere betalingsvillighet for utslippsreduksjoner enn den generelle avgiften pr. tonn CO2, vil disse ordningene kunne være kostnadseffektive. Vi anbefaler likevel å heve CO2-avgiften fra dagens nivå framfor å subsidiere modne teknologier på dette kostnadsnivået.
For de sju dyreste ordningene er anslåtte samfunnsøkonomiske kostnader på over 2000 kroner pr. tonn CO2. Dette anser vi er langt over kostnadseffektivt nivå. Vi anser at ytterligere sju ordninger har små eller ingen virkninger på utslippene av klimagasser. Disse er generelt begrunnet i andre miljøproblemer, næringshensyn, forsyningssikkerhet eller andre virkninger, og kan ha utslippsvirkninger som en sideeffekt. Vi anbefaler at disse 14 ordningene avvikles som klimaordninger. Skal de videreføres, må begrunnes i andre nyttevirkninger om de skal videreføres.
