Seoul i Sør-Korea har verdens største karbonavtrykk. (Foto: Colourbox)

Bærum på verstingliste

Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende globalt. I en studie plasserer Bærum seg på en 270-plass blant de mest forurensede byområdene.
Mandag, 6 august, 2018 - 09:55

Av: Nancy Bazilchuk, Gemini

Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende globalt. I en studie plasserer Bærum seg på en 270-plass blant de mest forurensede byområdene.

Mange ser byer som de nye frontlinjene for endringer i klimaet. Ordførere/borgermestere og bystyrer i byene med de største karbonavtrykkene i verden, har stor påvirkningskraft.

Å finne disse byene kan derfor lede til store endringer.

Köln, Manchester og Montreal kommer sjelden opp på lister over verdens megabyer. Likevel er de alle på topp 100 i hele verden når det gjelder karbonavtrykk.

En ny studie viser at disse byene, i likhet med byer som Jakarta og New Delhi, øker verdens totale karbonavtrykk betraktelig.

Forskere fra NTNU har kartlagt karbonfotsporene fra 13 000 byer verden over.

Norske byer er lite representert. Blant de 500 mest forurensende totalt sett finner vi bare ett byområde: Bærum på plass 270.

Står for mer enn 20 prosent av utslippene

Dette er første gang noen har tegnet et fullstendig kart over mulige reduksjoner av CO2-utslippene fra byene.

Forsker Daniel Moran sier han var overrasket over hvor konsentrert karbonfotsporene er til avgrensede områder.

– De 100 byene med de største karbonavtrykkene i verden står for rundt 20 prosent av verdens totale CO2-utslipp, sier Moran.

– Dette betyr at samordnet handling fra et lite antall lokale ordførere/borgermestere og regjeringer kan redusere de samlede karbonfotsporene for nasjonene betydelig.

Resultatene av arbeidet har nettopp blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Letters. Forskerne har også opprettet et nettsted slik at du kan sjekke karbonavtrykket til hver enkelt by (hvis den er stor nok).

En urbanisert verden som blir mer urban

Bare rundt en tredjedel av en persons karbonavtrykk er noe de selv kan kontrollere. 

Den største andelen av vårt fotavtrykk bestemmes av bygningene vi bruker, de hverdagslige reisene våre og energien vi bruker – med andre ord, ting som er direkte påvirket av lokale myndigheter.

Byområdene rommer om lag 54 prosent av jordas befolkning og står for over 70 prosent av det globale energiforbruket, sier forskerne.

Områdene er også sentre for konsentrert økonomisk vekst: Et estimat antyder at 60 prosent av verdens totale BNP genereres av bare 600 urbane sentre.

Forskerne har vært klar over at økonomer tankegang: Økonomer har markedsført denne enorme konsentrasjonen av kjøpekraft som en mulighet til å utvikle økonomiske vekststrategier som fokuserer på noen lokale myndigheter.

De tenkte at hvis karbonutslippene viste seg å være like konsentrert, kunne et relativt lite antall lokale myndigheter ha en uforholdsmessig stor innflytelse på å redusere nasjonale, og dermed globale, utslipp. Det viste seg at hypotesen deres stemte.

Hvordan modellen fungerer

En av hovedtankene bak modellen er en forutsetning som er allment akseptert nå for tida: Inntekten din gjenspeiler karbonfotavtrykket ditt.

Hvis vi tenker etter, er det fornuftig: Jo mer disponibel inntekt du har, desto mer sannsynlig er det at du kjøper varer eller flyr til et fjerntliggende land eller kjører en fancy bil.

Så forskerne brukte inntekt som en slags stedfortreder for intensiteten av karbonavtrykket. Det er ikke en perfekt stedfortreder, siden noen av verdens ultrarike lever i relativ beskjedenhet, men som hovedregel ser det ut til å holde.

De brukte deretter data fra andre publiserte undersøkelser for å beregne karbonavtrykkstallene på nasjonalt og subnasjonalt nivå.

Denne globale modellen bruker karbonavtrykksestimater som allerede er tilgjengelige for 31 000 amerikanske postkodeområder, samt resultater fra stats- og provinsnivå for EU, Storbritannia, Kina og Japan.

Ikke alle stedene er byer

De brukte også nasjonale statistikker for forbruk i byer og på landsbygda, regionale data om kjøpekraft fra et privat markedsundersøkelsesfirma – i tillegg til et befolkningskart.

Resultatet er en global modell som beregner kjøpekraft, befolkning og kjøpsmønstre for hver celle i et opprutet kart over verden.

Men det var vanskelig å identifisere byene. Mye av det vi kaller «byer» er faktisk en collage av fylker, bydeler og forsteder.

Forskerne tok en snarvei: De brukte en eksisterende modell fra EU som identifiserer byområder som sammenhengende tett befolkede områder. Denne tilnærmingen er ikke perfekt – EU-modellen kan ikke skille Brooklyn fra Manhattan for eksempel – men generelt er forskerne trygge på resultatene de fikk.

Fra Dhaka til Fairfax County, Virginia

Mens mange av byområdene med de største karbonfotavtrykkene er i land med høyt CO2-fotspor, er 41 av de øverste 200 (som Dhaka, Kairo og Lima) i land hvor utslippene totalt og pr. innbygger er lavt. (I dette tilfellet Bangladesh, Egypt og Peru.)

Ifølge Moran bidrar kombinasjonen av befolkning og velstand i disse byene til fotspor som ligner på tilsvarende byer i de høyeste inntektslandene.

– Sentrum av Dhaka er et travelt sted. Avgjørelsene som tas der i dag, påvirker utslippene derfra de neste 50 årene, sier Moran.

Forskerne kunne også se effekten av velstående enklaver, spesielt i USA og Kina. Men mange av byene med de høyeste fotsporene er også de rikeste og har dermed stor makt til å gjøre noe med saken, mener Moran.

– Det at karbonfotavtrykkene er så høyt konsentrert til velstående byer, betyr at målrettede tiltak på noen få steder, og med utvalgte samarbeidspartnere, kan ha en stor effekt, sier Moran.

Lokale myndigheter og innbyggere kan også bli villige til å foreta mer radikale skritt, som å gå over til grønn energi, begrense bruken av private biler i sentrum eller bruk av elektriske biler, mener forskerne.

– Sammenliknet med nasjoner er byer og lokale myndigheter ofte mer tilpasningsdyktige. De kan målrette de mest effektive løsningene for ulike distrikter og demografiske segmenter, sier Moran.

Kilde: Carbon footprints of 13 000 cities. Daniel Moran et al. 2018 Environ. Res. Lett. in press 

På forsiden nå

Magasinfyllingen har økt de to siste ukene, men kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddssituasjon. Etter NVEs syn er det likevel ikke fare for forsyningssikkerheten neste vinter.
Torsdag, 16 august, 2018 - 10:10
NVE har gjort analyser som viser at strømprisen kunne vært 2-3 ganger høyere på vinteren selv med normale nedbørsmengder dersom vi ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet via overføringsnettet.
Torsdag, 16 august, 2018 - 09:40
Enova og Norsk Industri signerte 15. august en samarbeidsavtale med målsetting om økt innovasjon, reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet i industrien. Samarbeidet skal bidra til at industrien utvikler og tar i bruk ny teknologi, øker sin kompetanse og gjennomfører investeringer som øker energieffektiviteten og reduserer utslippene av klimagasser.
Fredag, 17 august, 2018 - 08:33
Vi har 5000 km med vannkrafttunneler i Norge, nå skal forskerne i HydroCen finne ut hvor lenge de kan vare og om de har en holdbarhetsdato.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:44
Den europeiske nettutviklingsplanen 2018 viser at omfattende investeringer i kraftsystemet er nødvendig, både for å nå klimamålsetninger og for å ivareta en akseptabel forsyningssikkerhet.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:52
Nettpartner har inngått avtale med Stangeland Maskin AS som underentreprenør for elektroarbeid inklusive kabelføringer i Guleslettene Vindpark. Videre skal Nettpartner bygge en 132 kV kraftlinje for Sogn og Fjordane Energi Nett (SFE Nett).
Onsdag, 8 august, 2018 - 09:31
NVE rår OED til å ikkje gje Sunnhordland Kraftlag løyve til Opo kraftverk med flaumtunell i Odda i Hordaland.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:32
Det nye konsernet Hafslund E-CO ble etablert 4. juli i år. Det nyoppnevnte styret i Hafslund E-CO AS ansatte Finn Bjørn Ruyter som konsernsjef. Nå er den nye konsernledelsen klar.
Fredag, 17 august, 2018 - 08:28
Fredagskommentar:
På slutten av forrige uke fikk deler av Østlandet en påminnelse om det uberegnelige været. Kraftig vind gjorde blant annet 40 000 kunder i nettområdet til Hafslund strømløse. Utover høsten og vinteren er det gode grunner til å holde på hatten. Og ikke minst; ta høyde for en beredskap som kan håndtere mer ekstremvær.
Fredag, 17 august, 2018 - 08:23
OED vil tilby Fortum Oslo Varme tilskudd til forprosjektering av CO2-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.
Mandag, 13 august, 2018 - 10:02
Aluminiumselskapet Hydro har kjøpt 34% av Njordr, et selskap som skal utvikle landbaserte vindkraftprosjekter i Norge og Sverige.
Onsdag, 8 august, 2018 - 09:36
Norge er 51 % elektrifisert. Dårligst er transportsektoren, som til tross for en økende andel elbiler kun er 6 % elektrisk. Best i klassen er byggsektoren og energisektoren, hvor hele 81 % av energien kommer fra elektrisitet. Det viser en fersk oversikt over elektrifiseringsgraden i Norge som Bellona har utarbeidet sammen med Elektroforeningen (EFO). De to organisasjonene mener Norge kan bli verdens første helelektriske samfunn.
Torsdag, 16 august, 2018 - 09:30
Kommentar:
- Selv i Norge som er et av verdens mest egalitære land, var det ikke slik at elektrifiseringen startet med de fattigste, og til slutt også nådde frem til statsministeren, skriver Kjell Roland i Norfund. Han fortsetter debatten om hva som er riktige prioriteringer i energibistanden.
Torsdag, 9 august, 2018 - 10:53
Fra høsten får elektro-elever ved syv videregående skoler gratis utstyr til opplæring i fremtidens teknologiske hjem – smarthus.
Mandag, 13 august, 2018 - 10:08
Elbilistene trenger overhodet ikke bekymre seg for ladekø. Som andre nettbrukere må de bare venne seg til selv å betale for oppgradering av nettet. Det sier Småkraftforeningas styreleder Lars Emil Berge etter at Elibilforeningens Christina Bu er ute og bekymrer seg for «ladeangst» blant elbileierne.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:51
Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende globalt. I en studie plasserer Bærum seg på en 270-plass blant de mest forurensede byområdene.
Mandag, 6 august, 2018 - 09:55
Det varme og tørre høytrykket som har preget Norden i sommer har nå flyttet seg sørover mot Middelhavet. Det åpner for lavtrykkstrafikk inn i det nordiske kraftmarkedet og gir et etterlengtet påfyll av vannressurser.
Torsdag, 9 august, 2018 - 09:54
I Norge utgjør vannkraften hoveddelen av kraftforsyningen, og ressursgrunnlaget avhenger av nedbørsmengden. Nedbør og temperaturer har derfor alltid påvirket det norske kraftsystemet. De siste årene har stor nedbør gitt flomsituasjoner i flere deler av landet. I år har langvarig tørke gitt mindre vann til vannkraftverkene, og skapt utfordringer for landbruk og vannforsyning.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:40
Etter vel 600 tunge løft og like mange spesialtransporter ble den siste av vindmøllene i Roan vindpark montert i går. Med sine 71 turbiner og 256 MW i effekt blir vindparken Norges største når den er helt ferdig før jul.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:46