At robust manuell beredskap opprettholdes i en tid med stadig mer digitalisering er sist ukes ekstremvær på Østlandet et klart og tydelig eksempel på. (Foto: Infratek)

På slutten av forrige uke fikk deler av Østlandet en påminnelse om det uberegnelige været. Kraftig vind gjorde blant annet 40 000 kunder i nettområdet til Hafslund strømløse. Utover høsten og vinteren er det gode grunner til å holde på hatten. Og ikke minst; ta høyde for en beredskap som kan håndtere mer ekstremvær.

Historien har vist at energibransjen, i dette tilfelle spesielt nettselskapene, er effektive til å rydde opp etter værmessige herjinger. Det være seg kraftig vind, flom eller tunge snøfall. Slik må det fortsatt være i en tid med betydelige klimamessige endringer. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å gå på akkord med beredskapen.

Det er de som mener at den elektriske beredskapen er satt under press. Dette knytter seg spesielt til konkurranseutsetting av entreprenørressurser i nettselskapene og videreføring av eierskap i mange ulike kombinasjoner. Det nylig gjennomførte salget av elkraftdelen i entreprenørselskapet Otera har fått mange til mer enn å rynke på nesen. I fagforeningsmiljøet, både lokalt og sentralt, er det uttrykt bekymring for den utviklingen som avtegner seg.

Samtidig er det viktig å ha klart for seg at vi er på vei inn i en tid hvor ny teknologi kan være til større hjelp i krisesituasjoner. Digitaliseringen på alle nivåer i strømnettet vil gjøre det enklere å rehabilitere strømforsyningen i ekstremsituasjoner. Dette gjelder blant annet mer effektiv lokalisering av trefall og å finne omkjøringsveier for strømmen til de som har mistet den.

Dette betyr imdlertid ikke at vi kan fri oss fra behovet for manuell beredskap. Tvert imot; i en tid hvor vi blir mer og mer avhengig av strøm må robuste beredskapsressurser stå klar til innsats når ekstremværene treffer. De som mener noe annet er ikke seg sitt ansvar bevisst. Det kan komme til å koste dyrt, både økonomisk og i tapt anseelse.