Mer velferdsteknologi er vel og bra, men uten varme hender blir vi et kaldt og omsorgsfattig samfunn. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Stadig flere energiselskaper engasjerer seg i markedssegmentet for velferdsteknologi. Samfunnet strekker seg mot en større grad av mekanisert og digitalisert omsorg.

I et land hvor det blir stadig mer grått hår i befolkningen, og alt som ellers følger med av skrøpelighet, kan ny teknologi være til god hjelp. Omsorg utført av menneskehender skyter stadig større fart i det samfunnsmessige regnskapet. Tiltak som kan dempe denne utviklingen er kjærkomment, spesielt for de som er satt til å passe på pengesekken.

Det er når vi blir dårlige nok til ikke å klare oss selv at teknologi trer støttende til. Om du har livlig nok fantasi kan du se konturene av en fremtid hvor de av oss som nærmer seg støvets alder sitter halvt svimeslått i godstolen pålesset alle slags apparater og dibedutter. Vår kontakt med omverdenen er trådløst tilknyttet høyt oppe i skyen et sted hvor vi får standardiserte svar på allehånde spørsmål knyttet til vår helsemessige tilstand.

Dette er selvfølgelig satt på spissen av hva som er i vente. Men undertonen er klar og tydelig. Med teknologi skal omsorg rasjonaliseres. At forholdene blir lagt til rette for at vi kan bo lengre hjemme er det helt sikkert få av oss som protesterer mot. Men dersom dette går på bekostning av menneskelig omsorg er vi på ville veier. Uten varme hender blir vi et kaldt og omsorgsfattig samfunn.