Jeg er glad, men ikke overrasket over dommen i skattesaken, forteller Alf Vee Midtun, administrerende direktør i Rauma Energi. (Foto: Henrik Evertsson/Defo)

Det ble full seier da et enstemmig dommerpanel ga Rauma Energi medhold i saken mot skatteetaten i Frostating lagmannsrett. Administrerende direktør Alf Vee Midtun er glad, men ikke overrasket.

Av: Daglig leder Knut Lockert, Distriktenes Energiforening (DEFO)

 

Rauma Energi vant en årelang skattekonflikt mot staten og Sentralskattekontoret. Spørsmålet var om kommunens lån på 60 millioner kroner til selskapet var et reelt lån eller ikke. Lagmannsretten kom enstemmig fram til at dette var ett reelt lån og ikke egenkapital skutt inn i selskapet. Administrerende direktør Alf Vee Midtun er glad, men ikke overrasket. 

VEL 16 MILLIONER PÅ SPILL

Med denne avgjørelsen har Rauma Energi adgang til å trekke fra rentekostnadene selskapet betaler for lånet til Rauma Kommune. Det er rentekostnader fra flere år tilbake, som fram til i dag er kommet opp i rundt 16 millioner kroner. Rauma Energi ble også tilkjent saksomkostninger, som er vanlig når saken vinnes med god margin. I sum et betydelig beløp for et selskap med en inntektsramme på rundt 37 millioner kroner. Pengene kommer godt med i en tid med store investeringer, opplyser Midtun. 

Som ellers i skattesaker og som oftest når staten står på andre siden av bordet har Rauma Energi måttet betale inn beløpet selv om dette har vært omstridt. Dette innebærer at når dommen er rettskraftig får rauma tilbakebetalt de 16 millionene.

KAN VÆRE VIKTIG OGSÅ FOR ANDRE

Det er flere selskaper som har lån fra egen eier og kommune og spørsmålet om avtalene er inngått på rett måte kan nok falle nok på plass også for andre som kan ha lurt på dette i kjølevannet av Rauma Energis sak. Dette selv om lagmansretten legger vekt på at det må foretas en konkret vurdering, for som retten uttaler:

«Lagmannsretten finner det likevel riktig å understreke at vurderingen av de vesentlige trekkene ved det etablerte rettsforholdet alltid må være konkret, og knyttet opp til det behov for regulering som foreligger mellom avtalepartene i den aktuelle situasjon».

Retten går deretter gjennom avtalen og de forskjellige argumenter for så å legge vekt på hva som er avtalt og hva som har vært partenes intensjoner med avtalen. 

På grunnlag av en samlet vurdering av de forhold som her er nevnt, finner lagmannsretten det klart at kapitalen må klassifiseres som gjeld. Det er lagt avgjørende vekt på at kommunen realistisk vurdert kan bringe det fulle beløpet til forfall, og på at selskapet svarer rente på kapitalen.

DEFOS VURDERING

For egen regning kan det se ut som at lagmannsretten har lagt mindre vekt på formalistiske forhold enn byretten og mer på hva som er den underliggende realitet mellom partene. Partenes intensjoner har vært reelle og det faktum at retten har kommet til at kommunen er i posisjon til å kunne kreve lånet innfridd, ser ut til å ha vært avgjørende for retten.

I Defo er vi svært glad på vegne av Rauma Energi. Det krever stayerevne og mot til å stå i konflikt med staten og Sentralskattekontoret over lang tid. Her tror vi flere kunne ha kastet inn håndkleet for lengst og betalt – og da betalt for et uberettiget krav. Så gjenstår det og se om saken blir anket til Høyesterett og om historien må skrives om nok en gang. Ankefristen for Sentralskattekontoret er nemlig ikke ute i skrivende stund.