Er det egentlig så farlig?
Med fornybar energi skal verden reddes. Det finnes nesten ikke grenser for kreativitet og fantasi når det gjelder hvor bidragene skal komme fra. Verden flommer over av ideer til beste for klimaet, og vi lar oss oppildne og begeistre.
Vannkraft, vindkraft, bioenergi, hydrogen, jordvarme, solenergi, tidevannskraft, bølgekraft og saltkraft. Alt dette, og enda mer til, skal gjøre verden til et levelig sted for fremtidige generasjoner. Men mens isen på polpunktene smelter og havet stiger krangler ekspertene og vi vanlig dødelige om det egentlig er så farlig.
Selv sitter jeg her for meg selv og funderer langs veien mot det grønne skiftet. Jeg har plassert meg på en virtuell melkeramp og trekker inn våren i fulle drag. Med solen i ansiktet og føttene dinglende over grønt gress er jeg såre vel med tingenes tilstand. Egentlig er det vel bare bra at klimaendringene i gjennomsnitt gir oss et par plussgrader mer?
Når jeg om kvelden ligger under dyna og titter i taket kommer andre tanker. Da ser jeg for meg mennesker i Beijing og Tokyo med munnbind for ikke å bli syke av forurensning. Rundt meg puster nære medborgere tungt i disen fra utslippet av dieseldrevne kjøretøyer. I hodet dukker det opp bilder av en indisk befolkning på kanten til å forgå av brennende hete.
Selv med lyset slukket og gardinene trukket for har jeg problemer med å sove. I en tilstand av drøm og tankespinn slumrer jeg omsider inn ved bredden av en elv hvor det bruser i friskt vann, omgitt av grønt som strutter av optimisme og livskraft. Er det egentlig så farlig? God helg!
