Ris til egen bak

Offentlige eieres behandling av sine vannkraftselskaper er til å rødme av. Strømpriser på et permanent lavt nivå sender økonomiske sjokkbølger gjennom den dominerende delen av fornybarnæringen. Selskapene sliter med å skape balanse i regnskapene. Noen steder, som i Østfold Energi, er det røde tall på bunnen av tallkolonnene. Likevel krafser mange offentlige eiere til seg utbytter som kan få selv den mest medgjørlige økonom til å riste på hodet.

Det offentlige tar i bruk begge hender når det gjelder å forsyne seg. Grådige utbytter er så sin sak. På toppen kommer en beskatning av vannkraft som går over alle støvleskafter. I gode tider med høye kraftpriser blir dette stort sett stilletiende akseptert. Under de rådende omstendigheter burde de ansvarlige gremme seg.

Alle politiske festtaler om det grønne skiftet lyder hult i ørene på majoriteten av landets befolkning. Med bare smuler igjen til å satse på fornybare utbygginger er det ikke mye igjen å rope hurra for. La privat kapital i større grad slippe til i vannkraftsektoren, uten at majoriteten i eierskap og hjemfall går tapt. Vannkraftsektoren trenger en kraftig vitamininnsprøytning for å skyte fart på veien mot en grønn fremtid.