Eilif Amundsen har nå takket for seg etter 15 år som styreleder i Defo. (Foto: Bjarne Langseth)

Takker for seg

For over 15 år siden var Eilif Amundsen med på oppstarten av Distriktenes Energiforening. Nå takker han for seg, og ser fortsatt et stort behov for organisasjonen.
Onsdag, 8 juni, 2016 - 08:51

Av: Redaksjonen i Defo (Distriktenes Energiforening)

Etter 15 år som styreleder i Distriktenes energiforening takker nå Eilif Amundsen for seg, og retter øynene mot varmere strøk. Han har vært en fantastisk ressursperson i Defo helt siden oppstarten i 2002.

TIL AKSJON MOT ET LITE SENTRALNETT

For Eilif Amundsen startet kampen for distriktenes energiverk tidlig, men tok virkelig form i 1994 i kampen om sentralnettets utstrekning.

– Her ville man snevre inn sentralnettet til nett som var over 200 kV. Hadde dette forslaget gått gjennom ville det hatt store økonomiske konsekvenser for distriktene. Hele Troms, Finnmark og alle de ytre strøkene ville vært uten sentralnett, men likevel måtte de være med på å betale for utbyggingen. Det hadde vært en katastrofal avgjørelse for distriktene, sier Amundsen.

Men på tross av myndighetenes og sterke produsentmiljøers iver, ble det ikke sånn. Amundsen og hans meningsfeller samlet over 20 e-verk til å ta opp kampen. Og til slutt gikk det deres vei.

– Det endte med et enstemmig stortingsvedtak mot forslaget. Så det endte jo bra, smiler Amundsen.

Ifølge Amundsen ville forslaget kostet e-verkene i Nordland, Troms og Finnmark summer opp i hundremillioners-klassen. Men nå ble det ikke sånn, og deres aksjon ble den første byggeklossen i det som i dag er Defo.

MONTØREN BØR VÆRE DER NETTET ER

Etter 15 år i Defo mener han kampen for distriktsenergiverkene på langt nær er over.

– Regjeringens energipolitikk er en stor trussel for beredskapssikkerheten rundt omkring i distriktene. Når de har som målsetning å redusere antall energiverk og skape noen få store kolosser, vil det komme på bekostning av distriktene. Vi mener allerde å ha sett konturene av dette i flere områder.  

Han mener man bør se til hvordan flere av Defos medlemmer gjør det.

– Når montørene er der nettet er, vil man kunne få en mye bedre service, bedre forsyningssikkerhet og kortere strømstanser, sier Amundsen. Lokal kjennskap til nettet og kundene er viktig for beredskapen.

SETTER SAMFUNNSOPPDRAGET SITT I ANDRE REKKE

– Jeg opplever at de store kolossene som Hafslund setter samfunnsoppdraget sitt sekundært, og økonomisk avkastning som hovedmålsetning. Og akkurat her mener jeg distriktsenergiverkene skiller seg klart ut. For de ser kundene sine. De ser hvor essensielle tjenestene de leverer er for lokalmiljøet, og de føler på viktigheten av sitt ansvar.

Han mener at et så rikt land som Norge skal ta seg råd til god beredskap.

– Dette har vært en av mine fanesaker i min tid i Defo, og jeg vil fortsette å brenne for beredskap. Lange og store strømstanser er en reell trussel med regjeringens sammenslåingspolitikk, sier Amundsen.

På 70-tallet var Amundsen involvert i Altautbyggingen, og husker godt alt bråket som kom i kjølvannet.

– Den orginale planen for Altautbyggingen var katastrofal. Man skulle flytte på husene til folk og frata de landet sitt. Det var nesten ikke å tro at man kunne holde på sånn i Norge. Dette var sånn man så i kommunistland som Kina på denne tiden. Men planen ble til slutt realistisk, og til distriktets beste. En ting jeg har lagt merke til i omdømmediskusjonen rundt norsk vannkraft er at vi har gått fra å bli kalt miljøverstingen til å bli kalt miljøvinneren. Den posisjonen må vi ikke ta for gitt.

– FANTASTISK FINE ÅR

Amundsen ser på sin tid i Defo som utfordrende, spennende og ikke minst veldig givende.

– Det har vært noen fantastisk fine år. I dag har Defo 68 medlemmer spredt ut over hele landet. Det er veldig bra. Så lenge vi er så mange som holder oss samlet er det alltid kort vei til politikerne og pressen, og det må vi utnytte oss av. Vi har knallflinke folk som jobber for Defo i administrasjonen og utvalgene, som utfordrer og stiller krav til myndighetene og Statnett.

ETTERLATER SEG EN STERK ARV

Den erfarne styrelederen venner nå nesa mot Grand Canaria, der han har hatt leilighet i flere år. Der har han sammen med en vennegjeng startet en gruppe som jobber med sosiale tiltak, blant annet hjelper de vanskeligstilte barn på øysamfunnet. Han etterlater en sterk arv i Defo, og har noen råd til sin etterfølger og resten av organsisasjonen.

– Jeg håper Defo fortsetter å være offensive og aktive, og når ut til politikerne. Det holder ikke bare å være skrivebordshelter – vi må aktivt ut å snakke med beslutningstakerne for å få dem til å se verdien i distriktspolitikk og til å se den lokale verdiskapningen distriktsenergiverkene står for.

– Vi må markedsføre oss og spre kunnskap. Her kan vi bli enda flinkere, og jeg oppfordrer Defos medlemmer til å være på høgget. Vi står for god beredsskap og god strømforsyning – til distriktenes beste. Det må vi ikke glemme. De fleste av våre medlemmer er hjørnestensbedrifter i sitt lokalsamfunn, og livet i distriktene er til en viss grad avhengig av oss.

På forsiden nå

Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Vil ha drivstoffstasjoner i Nordsjøen basert på havvindparker.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.
Olje- og energidepartementet søker etter leder og fire medlemmer til Energiklagenemnda.
Flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og gi 128.400 årsverk i Norge over en 30-års periode, ifølge ny analyse.
Hilde Gillebo (45) hentes fra Institutt for energiteknikk (IFE).
Equinor skulle ikke ha antydet at gass har lave CO2-utslipp, ifølge britisk regulator.
Mens Equinor snakket varmt om gass, tror Statnett-sjef Auke Lont mer på batterier og hydrogen.
NVE tar hensyn til private Equinor-interesser, og trosser advarsler om svekket forsyningssikkerhet fra Statnett og Gjøa-operatøren.
– Påstanden om at vindkraften som bygges i Norge er en trussel for naturmangfoldet, er direkte misvisende, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi, som vurderer å gå inn i svensk vindkraft.
DigiPlex investerer 600 millioner kroner i to nye datasentre på Fetsund og Hobøl.
Varanger Kraft har solgt 49 prosent av aksjene i Varanger KraftVind AS og slik sikret finansiering for andre trinn av Raggovidda Vindpark.
I løpet av det siste året er det produsert 20,1 TWh vindkraft i Sverige. Det er ny rekord.
Etter sabotasje på forankringslinene i 2017 forsøker Waves4Power seg igjen med testing av sitt bølgekraftverk på Runde i Møre og Romsdal.
I sin høringsuttalelse til nasjonal ramme etterlyser forbundet også en analyse av det fremtidige kraftbehovet.
Jacobsen Elektro har engasjert Kvale Advokatfirma til å bistå med en restrukturering av selskapet og forhandle med kreditorene om en akkordløsning.
Smarte, automatiske ladesystemer vil gjerne lade elbilene om natta, når spotprisene er lavest. Men om alle gjør det, kan det overbelaste nettene like ille som om ettermiddagen.
Entreprenørselskapet BKK Enotek fusjonerer med MultiVolt, samtidig som det loves flere arbeidsplasser i Sogn og Fjordane.
Rederiet Utkilens nye kjemikalieskip «Mostraum» er det første tankskipet tilrettelagt for landstrøm.
Ber NVE forsterke Statnetts insentiver til å drive mer effektivt.
Nettselskapene vil ta eierskap til egne data og stille krav til lagringsformat fra leverandører, ifølge studie fra SINTEF Energi.
Andelen elektrisitet i energimiksen vil dobles til 40 prosent i 2050, anslår DNV GL i en ny rapport.
Hafslund Nett fikk tirsdag sammen med SINTEF Energi, Skagerak Nett, Eidsiva, Lyse og Istad Smartgridsenterets innovasjonspris for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)».
Statnett foreslår å dele Norges nordligste budområde, NO4, i to.