Tokamak-designen er den vanligste i de prototypene av fusjonsreaktorer som kjernekraft-forskere jobber med. Ill: MIT

Forskere ved MIT hevder de har et nytt design som kan bety kraft fra en fusjonsreaktor i løpet av det neste tiåret. Nye, superledende materialer basert på barium er nøkkelen.

Fusjonsreaktorer har vært kjernekraftindustriens «hellige gral» i flere tiår. I stedet for dagens fisjonsreaktorer, som produserer mengder med radioaktivt avfall som det er dyrt og krevende å håndtere, og ikke minst som utgjør en sikkerhetstrussel, vil en fusjonsreaktor produsere bare en brøkdel. Den skal også kunne bruke brukte brenselstaver fra dagens reaktorer som brensel, og vi kan ha en kilde til stasjonær kraftproduksjon i århundrer, kanskje årtusener framover.

Problemet er, at det er utrolig vanskelig. Med den vanligste reaktordesignet, en såkalt tokamak (smultring), har man ikke klart å holde en prosess gående i mer enn noen sekunder av gangen.

– En av de største utfordringene ved tokamak-designen, er at den krever en puls-prosess. Man kan i teorien kjøre en prosess i opp til en halv time, så må den startes på nytt, sier avdelingsleder Rudi van Nieuwenhove hos IFE i Halden. van Nieuwenhove har tidligere jobbet i tolv år med tokamak-designet i Tyskland.

– Men man ser i dag også på andre design som kan stå for en kontinuerlig prosess, blant annet det man i Tyskland kaller en stellarator, og en annen basert på høyenergi laser.

En viktig komponent i den nye tokamak-designen er barium-baserte, superledende materialer som kan skape et langt kraftigere magnetfelt enn tidligere. Det gjør at også reaktorkonstruksjonen kan krympes i størrelse.

MIT-forskerne tror at de skal klare å konstruere en fungerende prototyp innen ti år, og at de første kommersielle reaktorene kan se dagens lys innen tredve år.

 

Kilde : MIT