Kikker i krystallkulen mot 2025

Dette er noen av spådommene i en rapport utarbeidet av de nordiske systemansvarlige nettselskapene (TSOene) Statnett, Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet.dk.

Rapporten oppsummerer de fire selskapenes felles syn på utfordringer og muligheter for det nordiske kraftsystemet frem mot 2025.

Søker felles løsninger

Kraftsystemet er i rask endring, først og fremst som følge av klimapolitikk, teknologiutvikling og et felles europeisk rammeverk for markeder, drift og planlegging.

En sterkt økende andel uregulerbar fornybar energi krever større fleksibilitet. Lave priser og usikre markeder demper imidlertid investeringslysten. Å spå hvordan det nordiske kraftsystemet vil se ut i 2025, er vanskelig, men de nordiske TSOene prøver likevel.

– For å finne de beste løsningene på de utfordringer kraftsystemet står overfor, er det avgjørende at TSOene har den samme tilnærmingen. Siden vi har mange av de samme problemene, er det naturlig å finne felles løsninger, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.

Investeringstopp i 2018

De fire TSOene skal investere tungt i de nærmeste årene. I år ventes investeringene i det nordiske kraftmarkedet å passere 1500 millioner euro (nær 14 milliarder kroner). I 2018 vil investeringene nå en topp på nærmere 2500 millioner euro (2,3 milliarder kroner). Statnett vil stå for en betydelig andel det året, om lag 900 millioner kroner.

Kraftkabler mellom de nordiske landene og kontinentet, Storbritannia og de baltiske land vil ifølge rapporten øke med over 50 prosent frem til 2025. Installert vindkraft i Norden vil tredobles i perioden 2010–2025.

Kjernekraften består

Et estimat over energibalansen i 2025 viser store ulikheter mellom landene. Mens vannkraft stadig vil være den dominerende kraftkilden i Norge, vil de andre nordiske landene fortsatt være avhengig av kjernekraftverk eller varmekraftverk. Av en forventet total kraftproduksjon og forbruk på ca. 420 TWh per år i Norden vil kjernekraftverk og varmekraftverk til sammen stå for om lag en tredel.

Volumet av kjernekraft ser ikke ut til å gå vesentlig ned. For selv om Sverige skal kutte kjernekraftproduksjonen raskere enn tidligere planlagt og stenge ned fire reaktorer på i alt 2900 MW frem mot 2020, er Finland i ferd med å bygge to nye kjernekraftverk med samlet kapasitet på 2800 MW innen 2024.

Alvorlige konsekvenser

I et velfungerende kraftmarked burde ikke manglende fleksibilitet være et problem, men de fire TSOene er usikre på om de nåværende økonomiske insentivene er robuste nok til å forhindre dette. Både regulatoriske og teknologiske hindre kan stå i veien for overgangen til økt fleksibilitet.

Viktige verktøy for å omstrukturere kraftsystemet er smarte målere (AMS), energistyresystemer, automatisert brukerrespons og mikronett.

Rapporten advarer om at utfordringene som nevnes, må møtes. Hvis ingen ting gjøres, kan konsekvensene bli alvorlige, heter det i oppsummeringen. De nordiske TSO-ene vil følge opp med en ny rapport senere, som vil se nærmere på løsninger som nå foreslås.