Sammenlignet med Skottland er Norge en sinke når det gjelder vindkraftutbygging, fremgår det av en fersk doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. (Illustrasjonsfoto: Vardar)

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Kilde: Forskning.no

Rundt årtusenskiftet satte Norge seg et konkret mål: Vi skulle bygge ut tre terrawattimer (TWh) vindkraft, det vil si rundt 500 moderne vindmøller, innen 2010. Da fristen gikk ut, hadde vi bygget ut én tredjedel. Fortsatt er ikke målet nådd.

– Norge og Skottland startet likt ved årtusenskiftet. 14 år senere hadde Skottland bygget ut fem ganger så mye vindkraft som Norge, sier Janne Thygesen.

Hun er samfunnsforsker ved IRIS. I sin ferske doktorgrad fra Universitetet i Stavanger sammenligner hun politikken og planleggingen for utbygging av vindkraft i Norge og Skottland.

Oljenasjoner

Norge og Skottland var relevante å sammenlikne fordi landene er relativt like. Begge landene har store olje- og gassressurser, og de har vannkraft, selv om Norges gass- og vannkraftressurser er betydelig større.

– De hadde dessuten ingen kraftproduksjon fra det som kalles ny fornybar energi, som i praksis vil si all fornybar kraft bortsett fra vannkraft, sier Thygesen.

Av de nye fornybare energikildene hadde begge landene mest tro på vindkraft.

Men der stopper også likheten. For mens Norge ikke nådde målet, klarte Skottland det med glans.

Skottlands mål var ikke like ambisiøst som det norske. De skulle bygge ut ny fornybar kraft tilsvarende to TWh innen 2010. De klarte fem.

– Norge så seg blind på kostnader knyttet til fornybare energikilder, mens Skottland så muligheter, sier Thygesen.

Hun fortsetter:

– I Norge har de positive mulighetene knyttet til arbeidsplasser, klimagassreduksjoner og forsyningssikkerhet i stedet blitt knyttet til utbygging av gasskraft innenlands.

Thygesen mener at Norge ikke klarte å nå målet av flere grunner. For eksempel gikk det 17 år før det ble lagt fram en ny stortingsmelding om energipolitikken i april 2016.

Skottland fikk forutsigbare støtteordninger på plass i 2002, i form av elsertifikater. I Norge kom disse først i 2012.

Hvilepute for Norge

Skottland har mindre vannkraft og mindre olje- og gassressurser enn Norge. I tillegg har skottene hatt mer arbeidsledighet. Ifølge Thygesen har Skottland derfor vært mer bevisst på at landet trenger flere bein å stå på for å skape arbeidsplasser og holde forsyningssikkerheten oppe.

Men nå, med nedgangen i olje- og gassnæringen, opplever også Norge arbeidsledighet og behov for omstilling.

– Olje, gass og vannkraft har vært en velsignelse, men også en forbannelse for ny fornybar kraft. For Norge har det blitt en hvilepute, sier Thygesen.

Tro på havvind

Thygesen har særlig tro på mulighetene som ligger i havvind. Teknologi fra olje- og gassnæringen kan overføres til vindkraft til havs, med nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet som resultat.

– Hvis myndighetene gir støtte til bygging av store anlegg utenfor norskekysten, kan havvindindustrien få utvikle seg. Uten denne satsingen vil vi sakke håpløst akterut for andre land som allerede er godt i gang med havvind, sier Janne Thygesen.

Referanse:

Janne Thygesen: Dilemmas and discourses in wind power planning and development in Norway and Scotland. Doktoravhandling, Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet I Stavanger, 2016.