Effekten av omlegninger av pensjonsordningen i Statnett slo inn på nederste linje i regnskapet i 1. halvår 2016. (Illustrasjonsfoto: Statnett)

Statnettkonsernets underliggende resultat etter skatt i 1. halvår 2016 var 696 millioner kroner (823 millioner kroner i 1. halvår 2015).

Kilde: Statnett

Reduksjonen i underliggende resultat skyldes i hovedsak lavere pensjonskostnader i 1. halvår 2015 på grunn av en engangseffekt knyttet til omlegging fra ytelses- til innskuddsbasert pensjonsordning, noe motvirket av høyere tillatt inntekt i 2016 primært som følge av økt anleggsmasse i konsernet. 

Underliggende resultat er basert på regulert tillatt inntekt, mens regnskapsmessig resultat vil variere avhengig av fastsatte tariffer og flaskehalsinntekter. Forskjellen, benevnt som mer- eller mindreinntekt, skal balanseres ut over tid gjennom endring i tariffer, slik at Statnetts regnskapsmessige akkumulerte inntekter tilsvarer regulert tillatt inntekt. Regnskapsmessig resultat etter skatt for konsernet ble 463 millioner kroner i 1. halvår 2016 (607 millioner kroner).   

Konsernets driftsinntekter for 1. halvår 2016 var 3 225 millioner kroner, sammenlignet med 2 874 millioner kroner i 1. halvår 2015. Økningen i driftsinntekter skyldes hovedsakelig økte tariffinntekter og økte flaskehalsinntekter. Tariffinntekter fra fastledd har økt som følge av endret tariffsats for forbrukskunder basert på en økning i Statnetts tillatte inntekt, mens tariffinntekter fra energiledd har økt som følge av høyere kraftpris. Flaskehalsinntekter har økt som følge av prisdifferanser internt i Norge samt høye priser i Sverige i andre kvartal grunnet revisjon av kjernekraftverk. Økningen motvirkes noe av lave prisdifferanser mot Nederland.

Konsernets totale driftskostnader ble 2 423 millioner kroner i 1. halvår 2016 (1 864 millioner kroner). Økningen i 1. halvår 2016 skyldes at det i 2015 var reduserte lønnskostnader som følge av en engangseffekt knyttet til omlegging til ny pensjonsordning, samt økte kostnader i 1. halvår 2016 til systemtjenester, overføringstap, avskrivninger og andre driftskostnader.

Statnett har store utbyggingsprosjekter under planlegging og gjennomføring. Statnett konsern har investert 3 123 millioner kroner i 1. halvår 2016, mot 2 644 millioner kroner i 1. halvår 2015. Forventet investeringsnivå for 2016 er på ca. åtte milliarder kroner.  

Statnetts mer-/mindreinntekt

Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra nettvirksomheten som er regulert ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter en grense (tillatt inntekt) for Statnetts inntekter. Tillatt inntekt økte fra 3 130 millioner kroner i 1. halvår 2015 til 3 448 millioner kroner i 1. halvår 2016. I 1. halvår 2016 hadde Statnett en mindreinntekt på 314 millioner kroner (329 millioner kroner), eksklusive renter. Mindreinntekten skyldes at inntektene fra nettvirksomheten var lavere enn tillatt inntekt. Ved utgangen av 1. halvår 2016 var akkumulert merinntekt inkludert renter 1 035 millioner kroner. Endringen er i tråd med planene om å redusere akkumulert merinntekt over tid.

Utsikter

Statnett er inne i en periode med historisk høyt investeringsnivå, og kommende femårsperiode forventes å utgjøre den mest omfattende utbyggingen av neste generasjon kraftsystem frem mot 2030. Dette omfatter blant annet igangsatte store investeringer som mellomlandsforbindelsene til Tyskland og England som er viktige for utviklingen og integreringen av det nordeuropeiske kraftsystemet, oppgradering av Vestre Korridor, ny ledning fra Ofoten og nordover, og den vindkraftdrevne utbyggingen mellom Namsos og Surna.

Utbyggingen av nye nettanlegg vil bidra til økt kapasitet i kraftsystemet, men prosjektomfanget medfører også at en del viktige reinvesteringer i eksisterende anlegg må utsettes. For å styrke HMS og gjennomføringsevnen i Statnetts utbyggingsprosjekter etter to tragiske dødsulykker i første halvår 2016, legges det opp til ytterligere tiltak rundt prosjektporteføljen. Statnett vil som et ledd i dette arbeidet systematisk vurdere mulighetene for å forskyve prosjekter med tanke på å avlaste den totale porteføljen, samt mulighetene for å redusere det årlige omfanget av reinvesteringer. Det er besluttet at arbeidet med overtakelse av resterende del av sentralnettet (EUs tredje energimarkedspakke) skal stilles i bero det neste året.

Statnett er opptatt av å opprettholde posisjonen som en av de mest kostnadseffektive TSO-er i Europa. I 2013 etablerte foretaket en målsetting om å øke effektiviteten med 15 prosent til utgangen av 2018. Resultatene har så langt vært gode.

Overgang til halvårlig ekstern økonomisk rapportering

Fra året 2016 har Statnett gått over fra kvartalsvis til halvårlig ekstern økonomisk rapportering. Beslutningen ble tatt med bakgrunn i en vurdering av virksomhetens natur som endrer seg lite fra kvartal til kvartal, og at behovet for finansiell informasjon til markedet vil bli ivaretatt tilfredsstillende. Denne endringen er et ledd i Statnetts effektiviseringsprogram.