Tung skatt på vannkraft, her illustrert med Eldelvi i Veitastrond i Sogn og Fjordane, svekker grønn omstilling, mener Energi Norge. (Foto: Marius Asheim)

Fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass, samtidig som samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter glipper. Det er et paradoks når Norge skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030 og legge til rette for grønn omstilling i økonomien.

Kilde: Energi Norge

– Vannkraften er avgjørende for å nå Norges klimamål. Tilgang på ren kraft til konkurransedyktig pris legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer. Problemet i dag er at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter skattes i hjel. Det gjør at samfunnet går glipp av viktige investeringer, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Stort opprustingsbehov

Norges 1500 vannkraftverk har behov for reinvesteringer på nærmere 50 milliarder kroner frem mot 2030, bare for å opprettholde dagens produksjon, ifølge NVE. Et eksempel er det 70 år gamle Hensfoss kraftverk i Buskerud. En oppgradering av kraftverket vil gi 20 prosent økt produksjon av fornybar energi. Dette alternativet vil gi best samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men med dagens lave kraftpriser og høye skattetrykk vil investeringen være et tapsprosjekt for eieren Glittre Energi.

Vannkraftprodusenter betaler i dag eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Energi Norge er ikke uenig i at det skal være en egen særskatt for vannkraft, men ønsker en justering av den såkalte grunnrenteskatten.

Gis ikke rentefradrag

– I dag gis det ikke fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Med dagens regelverk skattlegges vannkraft mer enn noen andre næringer, selv hardere enn olje og gass. Det mener vi er et stort paradoks når alle politikere snakker om betydningen av et «grønt skifte», påpeker Ulseth.

De fleste norske vannkraftverk betaler en effektiv skattesats på 58 prosent og oppover av driftsresultatet. Noen betaler over 100 prosent i skatt.

Energi Norges forslag

Stortinget har anmodet regjeringen om å øke skjermingsrenten for skatt på aksjeinntekter i statsbudsjettet for 2017. Energi Norge mener det samme må skje for grunnrenteskatten på vannkraft. Konkret foreslås det at skjermingsfradraget fastsettes som en langsiktig nøytral realrente på 2,5 prosent, justert for løpende inflasjon, med et påslag på tre prosentpoeng for regulatorisk risiko.

– Et høyere skjermingsfradrag i grunnrenteskatten vil åpne for flere vannkraftinvesteringer og bruk av nyere og mer effektiv teknologi. Det vil i neste omgang skape økt aktivitet i næringslivet og lette gjennomføringen av nødvendige utslippskutt i en rekke samfunnssektorer, mener Ulseth.