Ekstrem snø og is og null tele slo ut kraftnettet

Kystkonvergens, kaller meteorologene værfenomenet der sterk vind førte store mengder av nedbør i form av tung snø og sludd inn fra Skagerrak mot Aust-Agder og opp mot Vegårdshei og Gjerstad. Inne i landet møtte nedbøren kuldegrader. Da la den seg på trær, liner og master i form av store ismengder.

– I tillegg hadde ikke telen satt seg i bakken ennå, sier administrerende direktør Svein Are Folgerø i Agder Energi Nett til Energiteknikk. – Når trærne får flere tonn is i trekronene, og det ikke fantes tele i jorda til å forsterke festet i røttene, førte det til ekstra mange trevelt.

Snøfallet var dessuten det største ”i manns minne”. I Grimstad kom det 120 mm på mindre enn 12 timer.

­– Lenger oppe i landet, i Gjerstad, har man ikke registrert slike snømengder på denne tiden av året før. Vi hadde også en ekstrem værsituasjon i 2006, med enda flere berørte kunder, opptil 70.000. Den gangen var problemet at trærne brakk i toppen, denne gangen er det rotvelt som forårsaker de største problemene.

Evaluering i desember

Folgerø har ikke på stående fot noen nøyaktig oversikt over hvor mange kilometer linje som er og har vært berørt. – Nå bruker vi alle ressurser på å skaffe kundene strømmen tilbake, også gjennom en del provisoriske løsninger. Så får vi sørge for å ha en fullstendig oversikt og evaluering av hendelsene klar til vårt faste evalueringsmøte med DSB 6. desember.

Et helikoptersveip avdekket over hundre trevelt mellom Vegårdshei og Gjerstad. – På et strekk på bare tre til fire kilometer var det over tjue feil, sier han.

I tillegg til alle treveltene, kommer en mengde trær som er bøyd ned mot bakken ved siden av og under linene, som følge av vekten fra all snøen og isen.

– Vi har nå folk som går og rydder i disse områdene, så de ikke skaper problemer igjen når mildværet setter inn mot helga, og trærne retter seg ut igjen.

Også mastene har fått hard medfart. Flere master har brukket som følge av høy islast, og ei regionalmast har fått ødelagt traversen.

– siste gang vi opplevde dette, var så langt tilbake som i 1974, sier Folgerø.

Godt lagarbeid

Folgerø berømmer mannskapene som har jobbet døgnkontinuerlig for å gi kundene strømmen tilbake.

– Vi har klart å gjøre dette uten å leie inn ekstra personell fra andre nettselskaper. Men vi er svært takknemlige for den responsen vi fikk fra de fire entreprenørselskapene Nettpartner, Infratek, Otera og Oneco. De har jobbet forbilledlig sammen i team, der det ikke spiller noen rolle hva det det står på ryggen på kjeledressene.

Ikke mistanke om slurv

Seksjonssjef Eldri N. Holo i NVE forteller at de reviderer nettselskapene jevnlig for å kontrollere arbeidet med beredskap. – Med Agder Energi har vi ikke ført tilsyn med linjerydding. Vi har likevel ingen indikasjoner i dag på at disse hendelsene er forårsaket eller forsterket av eventuellt lite fokus  på linjeryddingen.

Holo peker på den ferske veilederen for traserydding, som kom i vår, og rapporten ”Klimabevissthet i kraftforsyningen” som NVE publiserte i oktober. – Når det gjelder veilederen, handler det like mye om god praksis som bestemte metoder. Og selskapene bør lese klimarapporten for å bevisstgjøre seg og få inn i ryggmargen hvilke utfordringer klimaendringene setter til beredskapsarbeidet.

Linjerydding i rute

Folgerø i Agder Energi Nett bedyrer at de har alt på stell når det kommer til linjerydding.

– Vi har fulgt ryddeplanene til punkt og prikke, og ryddet kraftgater på 12 meter i 22 kV-nettet. Vii har trær inntil kraftgatene på opptil 20 meter, men vi kan ikke ha 40 meter brede kraftgater. Det vil verken grunneierne eller allmenheten ha, og heller ikke vi. Da må vi heller bruke disse erfaringene til å finne andre løsninger i samråd med grunneierne, for eksempel ekstra rydding på spesielt værutsatte områder, eller kanskje litt kortere vegetasjon i randsonene.