Fossile energibærere må vike for fornybar energi. For Statnett gir dette utslag på mange måter, fremgår det av en langsiktig markedsanalyse.

Statnett la i går fram sin langsiktige markedsanalyse for Norden og Europa fram til 2040. Utviklingen tilsier at fornybar erstatter fossil kraft, og kraftsektoren blir sentral i omleggingen til et energisystem med stadig lavere CO2-utslipp.

Kilde: Statnett

Den langsiktige utviklingen av kraftsystemet og prisene på kraft har stor betydning for Statnetts virksomhet. Statnett utarbeider derfor en helhetlig langsiktig markedsanalyse i forkant av prosessen som leder fram til Statnetts Nettutviklingsplan 2017. Analysen drøfter hovedtrender og sentrale usikkerhetsmomenter ved utviklingen, dokumenterer Statnetts forutsetninger og gir en prognose for forventet kraftpris samt et relevant utfallsrom for prisutviklingen. 

– Markedsanalysen gjør oss bedre i stand til å se framtidige driftsutfordringer i forkant, og er et viktig underlag for våre investeringsbeslutninger. Fra og med i år offentliggjør vi dette arbeidet i en egen rapport. Dette er del av vårt mål om større åpenhet rundt våre vurderinger, og en mer kvalifisert dialog rundt våre beslutninger, sier Anders Kringstad, leder for Markedsanalyse i Statnett. 

Fornybar tar over for fossil kraftproduksjon
Markedsanalysen forutsetter at EU når sine vedtatte mål innen energi og klima til 2030, og at denne utviklingen fortsetter videre fram til 2040. Dette innebærer at de store endringene vi har observert de siste 10 årene fortsetter og blir forsterket de neste 25 årene. 

I dette scenariet øker kraftforbruket moderat på sikt, drevet av elektrifisering av samferdsel. Lavere utbyggingskostnader og større effektivitet gjør at sol- og vindkraft framstår som vinnerne innen utslippsfri kraftproduksjon, og halvparten av Europas kraftproduksjon kan komme fra sol- og vindkraft i 2040. På den andre siden legger analysen til grunn at mange kull-, brunkull- og kjernekraftverk blir lagt ned på grunn av dårlig lønnsomhet, høy alder og politiske vedtak. 

De store variasjonene i sol- og vindkraftproduksjonen blir en dominerende utfordring, og det blir nødvendig å få fram mye ny fleksibilitet for å få systemet til å fungere til enhver tid. Analysen forutsetter at det etter hvert kommer et betydelig bidrag fra forbruksfleksibilitet og energilagring. Økning i uregulert produksjon gir dessuten behov for mer utveksling av kraft mellom landene og internt i hvert land, og dette er en sentral driver for de omfattende utbyggingsplanene for nettet i hele Europa. 

– Denne analysen forsterker det langsiktige bildet vi allerede har sett en stund. Men selv om trendene er tydelige, er det mye usikkerhet knyttet til hvor omfattende endringene blir. Dette gjelder ikke minst utviklingen av kraftprisene, sier Anders Kringstad. 

Større andel uregulert produksjon også i Norden
I Norden forventer vi at ny fornybar dekker opp for utfasing av kjernekraft og termisk produksjon, samt forbruksvekst. Totalt sett gir dette et nordisk kraftoverskudd omtrent på dagens nivå også på sikt.  Samtidig vokser uregulert produksjon kraftig som andel av totalen, noe som gir større svingninger i den løpende effektsituasjonen med perioder både med knapphet og stort overskudd. Resultatet er mer flyt i nettet og større variasjon i prisene. Utvekslingen mellom Norge og kontinentet vil bli preget av at netto eksport er konsentrert til sommerhalvåret, mens det om vinteren er balansert flyt på forbindelsene. 

Økte kraftpriser, men stort utfallsrom
Det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen i framtidige kraftpriser. Viktige usikkerhetsmomenter er blant annet prisene på kull, gass og CO2. Vi forventer gjennomsnittlige kraftpriser over året på i overkant av 40 øre/kWh på kontinentet og i Storbritannia mot 2030. Årsakene til at prisene øker fra i dag, på tross av massiv utbygging av fornybar, er at mye produksjon fra kull, brunkull og kjernekraft forutsettes nedlagt, samt en forventning om høyere priser på gass og CO2.

Prisen i Norge og Norden har de siste 15 årene ligget rundt 4-5 øre/kWh lavere enn prisen i Tyskland, og vil også i 2030 ligge noe lavere. Norske priser forventes å ligge på rundt 40 øre/kWh i 2030, med et stort utfallsrom som følge av usikkerhet.