Selv om den elektriske infrastrukturen går i bakken må det være mulig å holde åpne informasjonskanaler til strømkundene. (Illustrasjonsfoto: Gunnar Bjørlykke)

Strømbrudd er ille, men mangel på informasjon er minst like plagsomt.

Når strømmen blir borte er mangel på informasjon et betydelig irritasjonsmoment. Det fremgår av alle evalueringer etter ekstremvær som slår ut strømforsyningen. Det tunge snøfallet i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene for noen uker siden er ikke noe unntak. Der var stemningen i deler av befolkningen rødglødende.

Her er noe av det vi fanget opp av illsinte facebook-meldinger: Vi som forbrukere har full forståelse for at feil kan oppstå hos alle leverandører vi er i kontakt med. Men nå nærmer vi oss 40 timer uten strøm, som har ført til null oppvarming, ødelagt mat og null vann. Det setter faktisk våre dyrs liv og helse i fare – da forventer vi faktisk et svar.

Eller: Har vært uten strøm i over 48 timer nå, fortsatt uten strøm. Jeg har etter hvert innsett hvor talentløse nettselskapet er i forhold til informasjonsflyt, spesielt med tanke på at jeg enda ikke har fått så mye som en SMS eller epost, med bekreftelse på at strømbrudd er registrert på vår adresse, samt at kartet for strømstans på nettsiden deres ikke er oppdater, til tross for at vi er mange naboer som har ringt og sagt i fra.

I en verden hvor informasjon flyter fritt i stadig flere kanaler er tilbakemeldingene fra frustrerte kunder vel verdt å ta på alvor. Det kan ikke være spesielt vanskelig å få på plass informasjonsteknologiske løsninger som også fungerer i ekstreme værsituasjoner, og bemanne disse med ressurser som holder kundene løpende orientert om utviklingen på lokale nivåer. Dette budskapet går til selskaper som føler seg berørt, men mest til NVE og DSB, som har ansvaret for den overordnede beredskapen her i landet.