Manglende forståelse for CO2-lagring er et alvorlig hinder for å nå målene i Parisavtalen, mener det nye forskningssenteret, Norwegian CCS Research Centre og SINTEF. (Illustrasjonsfoto: Tore Halvorsen)

Mangler forståelse for CO2-lagring

Verden klarer ikke å nå målene i Parisavtalen uten teknologi som kan fange, transportere og lagre CO2.
Fredag, 25 november, 2016 - 09:24

Kilde: Gemini

I verdens nyeste klimaavtale, Parisavtalen, har alle verdens land forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp. Disse kuttene skal sikre at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader innen 2100.

Det er flere måter å kutte utslippene. Det internasjonale energibyrået, IEA, sier at CO2-håndtering (CCS) er et av de viktigste virkemiddelet verden har for å nå sine klimamål. Det betyr at vi både må klare å fange CO2-en, transportere og lagre den. Trygt.

Dette skal det nye forskningssenteret, Norwegian CCS Research Centre, bidra til. Senteret åpnet samme dag som Parisavtalen trådte i kraft, 4. november.

Kan gi klimanegative løsninger

– For å nå klimamålene må mange sektorer bidra. I en overgangsperiode må kraftproduksjon fra kull og naturgass utstyres med CO2-håndtering – altså fangst og lagring, sier senterleder Mona Mølnvik fra SINTEF.

For industrien vil CO2-håndtering bli nødvendig også etter at vi har klart å skape en bærekraftig energiforsyning fra fornybare energikilder, fordi prosessene slipper ut CO2. For eksempel er utslipp fra sementindustrien verdens 3. største kilde til CO2-utslipp.

I tillegg må vi ta i bruk teknologi som kan fange CO2-en som allerede er sluppet ut. Så langt finnes det bare en teknologi som kan klare dette. Og den kalles BioCCS:

I denne prosessen fanges CO2 fra kilder som i utgangspunktet er CO2-nøytrale, altså franaturens eget kretsløp. Resultatet blir negative utslipp: Eller med andre ord: Reduksjon av det eksisterende co2-nivået på kloden.

– BioCCS vil i tillegg gi klimanegative løsninger. Alt dette må vi ta i bruk så fort som mulig – det er smart og ikke så dyrt som noen tror, sier Mølnvik.

Senterets satsing får støtte fra ministerhold:

– Vi vet vi har stor kapasitet til å lagre CO2 på den norske sokkelen. Dette er en forretningsmulighet i flere tiår fremover for industrien, sa Olje- og energiminister Tord Lien.

Dårlig tid

– I dag har vi feiret åpningen, men vi har dårlig tid, sier Mona Mølnvik fra SINTEF, som skal lede senteret.– Jeg gleder meg til å komme tilbake til kontoret og jobbe sammen med industrien og partnerne i NCCS og utvikle innovasjoner for CCS som skal gjøre dette mulig.

Det tok åtte år å sette Kyotoavtalen ut i praksis. Men Parisavtalen tok bare ett år.

– Verden forstår ikke hvor mye de trenger CCS for å nå klimaavtalen. 80 prosent av energisystemet er i dag avhengig av fossil energi, sa Philip Ringrose fra Statoil og NTNU.

– Fossil energi kan ikke skrus av over natta. Dette er en del av en overgang, og derfor er CCS viktig. Og jeg håper at alle politikere forstår budskapet og at vi må gjøre alt, sier professor Phillip Ringrose fra Statoil/NTNU. – Vi trenger både energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering av fossile kilder.

På forsiden nå

Venter på skatte-avklaring.
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har utredet utjevning av nettleie.
Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
Svein Erik Svarte er ansatt som daglig leder.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Møre og Romsdal forlenger avtalen med Tafjord.
Statnett reduserer klimaavtrykket i Rogalands første fossilfrie anleggsplass.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Statnett har, sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, oppdatert veikartet for hvordan den nye nordiske modellen for balansering av kraftsystemet skal innføres.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
I 2024 kan flytende hydrogen til store ferger og hurtigbåter bli en viktig del av BKKs satsing på elektrifisering.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Fjordkraft Holding ASA fikk et underliggende driftsresultat på 63 millioner kroner i tredje kvartal 2019. Det er en økning på åtte prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Sammen med sin nye partner geo introduserer Istad Kraft ny teknologi for å kontrollere oppvarming og varmtvann.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.