Manglende forståelse for CO2-lagring er et alvorlig hinder for å nå målene i Parisavtalen, mener det nye forskningssenteret, Norwegian CCS Research Centre og SINTEF. (Illustrasjonsfoto: Tore Halvorsen)

Mangler forståelse for CO2-lagring

Verden klarer ikke å nå målene i Parisavtalen uten teknologi som kan fange, transportere og lagre CO2.
Fredag, 25 november, 2016 - 09:24

Kilde: Gemini

I verdens nyeste klimaavtale, Parisavtalen, har alle verdens land forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp. Disse kuttene skal sikre at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader innen 2100.

Det er flere måter å kutte utslippene. Det internasjonale energibyrået, IEA, sier at CO2-håndtering (CCS) er et av de viktigste virkemiddelet verden har for å nå sine klimamål. Det betyr at vi både må klare å fange CO2-en, transportere og lagre den. Trygt.

Dette skal det nye forskningssenteret, Norwegian CCS Research Centre, bidra til. Senteret åpnet samme dag som Parisavtalen trådte i kraft, 4. november.

Kan gi klimanegative løsninger

– For å nå klimamålene må mange sektorer bidra. I en overgangsperiode må kraftproduksjon fra kull og naturgass utstyres med CO2-håndtering – altså fangst og lagring, sier senterleder Mona Mølnvik fra SINTEF.

For industrien vil CO2-håndtering bli nødvendig også etter at vi har klart å skape en bærekraftig energiforsyning fra fornybare energikilder, fordi prosessene slipper ut CO2. For eksempel er utslipp fra sementindustrien verdens 3. største kilde til CO2-utslipp.

I tillegg må vi ta i bruk teknologi som kan fange CO2-en som allerede er sluppet ut. Så langt finnes det bare en teknologi som kan klare dette. Og den kalles BioCCS:

I denne prosessen fanges CO2 fra kilder som i utgangspunktet er CO2-nøytrale, altså franaturens eget kretsløp. Resultatet blir negative utslipp: Eller med andre ord: Reduksjon av det eksisterende co2-nivået på kloden.

– BioCCS vil i tillegg gi klimanegative løsninger. Alt dette må vi ta i bruk så fort som mulig – det er smart og ikke så dyrt som noen tror, sier Mølnvik.

Senterets satsing får støtte fra ministerhold:

– Vi vet vi har stor kapasitet til å lagre CO2 på den norske sokkelen. Dette er en forretningsmulighet i flere tiår fremover for industrien, sa Olje- og energiminister Tord Lien.

Dårlig tid

– I dag har vi feiret åpningen, men vi har dårlig tid, sier Mona Mølnvik fra SINTEF, som skal lede senteret.– Jeg gleder meg til å komme tilbake til kontoret og jobbe sammen med industrien og partnerne i NCCS og utvikle innovasjoner for CCS som skal gjøre dette mulig.

Det tok åtte år å sette Kyotoavtalen ut i praksis. Men Parisavtalen tok bare ett år.

– Verden forstår ikke hvor mye de trenger CCS for å nå klimaavtalen. 80 prosent av energisystemet er i dag avhengig av fossil energi, sa Philip Ringrose fra Statoil og NTNU.

– Fossil energi kan ikke skrus av over natta. Dette er en del av en overgang, og derfor er CCS viktig. Og jeg håper at alle politikere forstår budskapet og at vi må gjøre alt, sier professor Phillip Ringrose fra Statoil/NTNU. – Vi trenger både energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering av fossile kilder.

På forsiden nå

Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Vil ha drivstoffstasjoner i Nordsjøen basert på havvindparker.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.
Olje- og energidepartementet søker etter leder og fire medlemmer til Energiklagenemnda.
Flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og gi 128.400 årsverk i Norge over en 30-års periode, ifølge ny analyse.
Hilde Gillebo (45) hentes fra Institutt for energiteknikk (IFE).
Equinor skulle ikke ha antydet at gass har lave CO2-utslipp, ifølge britisk regulator.
Mens Equinor snakket varmt om gass, tror Statnett-sjef Auke Lont mer på batterier og hydrogen.
NVE tar hensyn til private Equinor-interesser, og trosser advarsler om svekket forsyningssikkerhet fra Statnett og Gjøa-operatøren.
– Påstanden om at vindkraften som bygges i Norge er en trussel for naturmangfoldet, er direkte misvisende, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi, som vurderer å gå inn i svensk vindkraft.
DigiPlex investerer 600 millioner kroner i to nye datasentre på Fetsund og Hobøl.
Varanger Kraft har solgt 49 prosent av aksjene i Varanger KraftVind AS og slik sikret finansiering for andre trinn av Raggovidda Vindpark.
I løpet av det siste året er det produsert 20,1 TWh vindkraft i Sverige. Det er ny rekord.
Etter sabotasje på forankringslinene i 2017 forsøker Waves4Power seg igjen med testing av sitt bølgekraftverk på Runde i Møre og Romsdal.
I sin høringsuttalelse til nasjonal ramme etterlyser forbundet også en analyse av det fremtidige kraftbehovet.
Jacobsen Elektro har engasjert Kvale Advokatfirma til å bistå med en restrukturering av selskapet og forhandle med kreditorene om en akkordløsning.
Smarte, automatiske ladesystemer vil gjerne lade elbilene om natta, når spotprisene er lavest. Men om alle gjør det, kan det overbelaste nettene like ille som om ettermiddagen.
Entreprenørselskapet BKK Enotek fusjonerer med MultiVolt, samtidig som det loves flere arbeidsplasser i Sogn og Fjordane.
Rederiet Utkilens nye kjemikalieskip «Mostraum» er det første tankskipet tilrettelagt for landstrøm.
Ber NVE forsterke Statnetts insentiver til å drive mer effektivt.
Nettselskapene vil ta eierskap til egne data og stille krav til lagringsformat fra leverandører, ifølge studie fra SINTEF Energi.
Andelen elektrisitet i energimiksen vil dobles til 40 prosent i 2050, anslår DNV GL i en ny rapport.
Hafslund Nett fikk tirsdag sammen med SINTEF Energi, Skagerak Nett, Eidsiva, Lyse og Istad Smartgridsenterets innovasjonspris for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)».
Statnett foreslår å dele Norges nordligste budområde, NO4, i to.