Manglende forståelse for CO2-lagring er et alvorlig hinder for å nå målene i Parisavtalen, mener det nye forskningssenteret, Norwegian CCS Research Centre og SINTEF. (Illustrasjonsfoto: Tore Halvorsen)

Mangler forståelse for CO2-lagring

Verden klarer ikke å nå målene i Parisavtalen uten teknologi som kan fange, transportere og lagre CO2.
Fredag, 25 november, 2016 - 09:24

Kilde: Gemini

I verdens nyeste klimaavtale, Parisavtalen, har alle verdens land forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp. Disse kuttene skal sikre at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader innen 2100.

Det er flere måter å kutte utslippene. Det internasjonale energibyrået, IEA, sier at CO2-håndtering (CCS) er et av de viktigste virkemiddelet verden har for å nå sine klimamål. Det betyr at vi både må klare å fange CO2-en, transportere og lagre den. Trygt.

Dette skal det nye forskningssenteret, Norwegian CCS Research Centre, bidra til. Senteret åpnet samme dag som Parisavtalen trådte i kraft, 4. november.

Kan gi klimanegative løsninger

– For å nå klimamålene må mange sektorer bidra. I en overgangsperiode må kraftproduksjon fra kull og naturgass utstyres med CO2-håndtering – altså fangst og lagring, sier senterleder Mona Mølnvik fra SINTEF.

For industrien vil CO2-håndtering bli nødvendig også etter at vi har klart å skape en bærekraftig energiforsyning fra fornybare energikilder, fordi prosessene slipper ut CO2. For eksempel er utslipp fra sementindustrien verdens 3. største kilde til CO2-utslipp.

I tillegg må vi ta i bruk teknologi som kan fange CO2-en som allerede er sluppet ut. Så langt finnes det bare en teknologi som kan klare dette. Og den kalles BioCCS:

I denne prosessen fanges CO2 fra kilder som i utgangspunktet er CO2-nøytrale, altså franaturens eget kretsløp. Resultatet blir negative utslipp: Eller med andre ord: Reduksjon av det eksisterende co2-nivået på kloden.

– BioCCS vil i tillegg gi klimanegative løsninger. Alt dette må vi ta i bruk så fort som mulig – det er smart og ikke så dyrt som noen tror, sier Mølnvik.

Senterets satsing får støtte fra ministerhold:

– Vi vet vi har stor kapasitet til å lagre CO2 på den norske sokkelen. Dette er en forretningsmulighet i flere tiår fremover for industrien, sa Olje- og energiminister Tord Lien.

Dårlig tid

– I dag har vi feiret åpningen, men vi har dårlig tid, sier Mona Mølnvik fra SINTEF, som skal lede senteret.– Jeg gleder meg til å komme tilbake til kontoret og jobbe sammen med industrien og partnerne i NCCS og utvikle innovasjoner for CCS som skal gjøre dette mulig.

Det tok åtte år å sette Kyotoavtalen ut i praksis. Men Parisavtalen tok bare ett år.

– Verden forstår ikke hvor mye de trenger CCS for å nå klimaavtalen. 80 prosent av energisystemet er i dag avhengig av fossil energi, sa Philip Ringrose fra Statoil og NTNU.

– Fossil energi kan ikke skrus av over natta. Dette er en del av en overgang, og derfor er CCS viktig. Og jeg håper at alle politikere forstår budskapet og at vi må gjøre alt, sier professor Phillip Ringrose fra Statoil/NTNU. – Vi trenger både energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering av fossile kilder.

På forsiden nå

«Ivaretar ikke kravene til konsekvensutredninger i EU-direktiv», skriver Miljødirektoratet om OEDs forslag til havenergiforskrift.
Statkraft og Haugaland Næringspark har inngått en samarbeidsavtale med sikte på å få storskala datasentre til å etablere seg sentralt på Vestlandet.
Halvparten av staben til det tidligere Jacobsen Elektro, hovedtyngden av det tekniske miljøet, er nå i gang i det nye firmaet NORPEC AS etter at den tradisjonsrike elektrobedriften gikk konkurs sist fredag.
Statnett er ikke låst til å selge hele 132 kV-nettet i fylket til Mørenett alene, og mener det beste er en felles løsning hvor også nettselskapene på Nordmøre og i Romsdal er med.
Fredag formiddag ble samtlige arbeidere fra Bleikvassli Gruber fraktet ned fra fjellet med helikopter etter en ulykke under bygging av et kraftverk for Helgeland Kraft.
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) gjør det enklere for forbrukere å få utbetalt kompensasjon etter svært langvarige strømbrudd. Fra 1. januar 2021 får nettkunder automatisk utbetaling av kompensasjon.
El og IT Forbundet krever kompetansefond, men får ikke støtte fra Energi Norge
Statnett og de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden og Baltikum selger 66 prosent av aksjene i den nordiske kraftbørsen Nord Pool til Euronext, som også eier Oslo Børs.
Stor omorganisering.
Men det kan bli nødvendig å stille krav for å hindre støy i nettet, ifølge rapport DNV GL har laget for Energi Norge.
Cecilie Bjelland overtar som ny direktør i KS Bedrift Energi 1. februar.
Agder Energi og Glitre Energi slår sammen sine digitale nysatsninger innen strømsalg.
Men vil ikke forby dem, og åpner for både abonnert effekt, målt effekt og tariffer basert på sikringsstørrelse, på visse betingelser.
Eidsiva Energis datterselskap Eidsiva Vekst selger sin aksjepost på 23,8 prosent i Moelven Industrier.
Svenske Energimarknadsinspektionen vil ikke ha implisitt tapshåndtering på Skagerrak-forbindelsen mellom Norge og Danmark.
Noen mangler timetall for 30 prosent av kundene.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) endrer inntektsreguleringen slik at det blir mer lønnsomt å være effektiv, men utsetter endringene fra 2021 til 2023.
Samlet inntektsramme for alle nettselskaper, eksklusiv Statnett, er beregnet til 19,2 milliarder kroner for 2020.
– Debatten baserer seg på et feilaktig et premiss om at vi står i fare for å få en hel bilpark som lader klokka 16, sier Unni Berge i Norsk elbilforening.
Statkraft og Enerparc inngår langsiktig kraftkjøpsavtale for solparkprosjekter i Bayern.
RME vurderer å fatte vedtak om at Statnetts beregning av påslag for systemtjenester ikke er i strid med energiloven.
Forbrukerne i Norge mistet i 2018 strømmen i gjennomsnitt 4,4 ganger, totalt i 2 timer og 48 minutter, på grunn av driftsforstyrrelser i strømforsyningsanlegg på 33-420 kilovolt.
Industrikonsernet OneCo har inngått avtale om å overta svenske Relacom AB som leverer løsninger innenfor blant annet energi.
Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.