Utbedring av elektriske feil har bidratt til rekordnedgang i antall fjøsbranner. (Foto: Dyrevernalliansen)

Antall fjøsbranner ble i fjor halvert sammenlignet med gjennomsnittet de siste 15 årene. Landbrukets brannvernkomité mener utbedring av elektriske feil har hjulpet.

Kilde: Elsikkerhetsportalen

Hittil i år er det registrert 12 branner. Dermed ser den positve utviklingen fra fjor til å fortsette. 

I 2014 ble det registrert 30 branner i driftsbygninger med husdyrhold i landbruket, mot 14 branner i 2015. Antallet branner i fjor er det laveste antall branner som er registrert. Det viser nye tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
– Det er positive tall, og vi mener satsingen på utbedring av brannfarlige elektriske feil har en positiv effekt, sier leder i Landbrukets brannvernkomité (LBK), Pål Arne Oulie.

Forsterker kontroll
Undersøkelser fra LBK viser at så mye som to tredeler av alle branntilløp i landbruksbygg oppstår i elektrisk anlegg og utstyr.

– På bakgrunn av at vi ser at opp mot 70 prosent av branntilløpene oppstår i elektriske anlegg og elektrisk utstyr, er det all grunn til å tro at det er her forbedringene og kontrollene må foretas. Det er dokumentert at el-kontroll for næringsbygg med termografering (varmesøkende kamera), er en vesentlig bedre metode for å avdekke alvorlige brannfarlige feil, enn kontrollformen som hittil har blitt benyttet i landbruksbygg, sier Oulie.

Fra og med i år stiller alle forsikringsselskap krav om el-kontroll med varmesøkende kamera for middels store og store gårdsbruk. Fram til 2019 vil nærmere 20.000 gårdsbruk komme til å gjennomføre en slik el-kontroll. Bondelaget har i tillegg laget en tilskuddsordning for bønder som gjennomfører el-kontroll med termografering og utbedrer brannfarlige avvik. Dette er den største satsing mot brann i norsk landbruk på 15 år.

– Vi begynte å jobbe med å forsterke el-kontrollen i 2013, og kontrollene har økt siden da. Vi kommer til å ha en mer grundig kontroll framover. Vi har ryddet opp i mange alvorlige feil, og store husdyrbruk har vært prioritert. Vi må se det over tid. Det er færre husdyrbruk i dag enn i år 2000, men de som driver har ofte større drift, sier Oulie.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det 40 prosent færre jordbruksbedrifter med husdyr i 2015 enn i år 2000. Oulie forklarer at nedgangen i antall branner der husdyr er involvert også henger sammen med at det har blitt færre husdyrbruk de siste årene.

– Antallet driftsbygninger i landbruket er ikke nødvendigvis redusert tilsvarende, da de bare blir stående uten husdyr og fortsatt regnes som driftsbygninger, sier Oulie.

Dyrere å bygge nytt
14 av de til sammen 181 brannene på driftsbygg i landbruket i fjor var i bygg med husdyrhold. Totalt er det registrert 478.000 driftsbygninger i det norske landbruket, og 28.000 av disse har husdyrhold. I 2015 var det 181 branner i landbrukets driftsbygninger, mot 247 branner i 2014. Nedgangen i antall branner er på 25 prosent fra 2014 til 2015, mens nedgangen i fastsatt erstatning av driftsbygninger i landbruket har gått ned med 11 prosent, viser tall fra Landbrukets brannvernkomité.

– Det har vært mer enn en dobling byggekostnadsindeksen. Hvis den samme bygningen som brente ned i 2000 ble bygd i dag – er det over dobbelt så dyrt i dag. Derfor er erstatningsbeløpene relativt like i dag som tidligere, sier Oulie.

Feil i elektriske anlegg
I samarbeid med landsforeningen i NHO som organiserer elektrodriftene, Nelfo, har Landbrukets brannvernkomité utarbeidet NEK 400 landbruk, en teknisk spesifikasjon som omhandler driftsbygninger i landbruket og veksthusnæringen. Målsettingen er å gi økt sikkerhet i driftsbygninger. Det vil gi høyere installasjonskostnader, men lavere risiko for brann og lavere vedlikeholdskostnader.

Fagsjef for elsikkerhet i Nelfo, Bjørn Sørensen, understreker at elektriske anlegg i landbruket er mer utsatt for slitasje enn i andre typer bygg.
– Det er et veldig hardt miljø som krever mye vedlikehold, bonden må ha et skikkelig vedlikeholdssystem, sier Sørensen.

I 2015 var det 181 branner i driftsbygninger og 120 branner i bolighus på norske gårdsbruk. Skadeutbetalingene beløper seg til 214 millioner for driftsbygninger og 187 millioner kroner for boliger.

– Rundt 30 – 40 prosent av brannene skyldes elektrisitet i en eller annen form i Norge. Mye på grunn av gammelt og dårlig utstyr eller bruken av det. Bonden er selvstendig næringsdrivende, og har ansvaret for at det elektriske anlegget er godt nok. Det er ikke elektrikerens feil at to av tre branner i landbruket er på grunn av feil i elanleggene. Jeg har selv sett en del anlegg i driftsbygninger i landbruket, og det er en del hjemmegjorte løsninger, jeg håper at det har blitt bedre, sier Sørensen.