Gasskraftverket på Kårstø, her under bygging, bør i det minste ha lært oss en lekse om hvor vanskelig det er å spå om kraftsituasjonen her i landet. (Foto: Jarle Vines

Når gasskraftverket på Kårstø om kort tid er solgt står det knapt igjen som en parentes i landets energihistorie, men dit har veien vært lang og kronglete.

I sammenheng med det omstridte gasskraftverket passer karakteristikken opp som en bjørn og ned som en skinnfell godt. Det er ikke alltid vi evner å se lenger enn nesa rekker her i landet. Slik var det da forslaget om å bygge et gasskraftverk kom på bordet. Da var den generelle kraftsituasjonen preget av høye strømpriser og lav magasinfylling. Det var påkrevet å ha en reserve på lur.

På tillatelsen om å bygge gasskraftverk takket den første regjeringen Bondevik for seg i 2000. I 2007 sto kraftverket ferdig. I årene etter var det store variasjoner i både strømpris og magasinfylling. Produksjonen på Kårstø svingte i takt med dette. Da kroken ble satt på døra i 2015 kunne eier Naturkraft notere store tap gjennom flere år.

Gasskraftverket på Kårstø har lært oss en lekse om hvor vanskelig det er å spå om kraftsituasjonen her i landet. Vær og vind lever sitt eget liv, uansett hvordan vi snur og vender på det. Det vi nå selger er et av verdens mest klimavennlige gasskraftverk. Dette skjer mens norsk rågass fortsatt går i strie strømmer til Europa. Forstå det den som kan!